Kirkens Nødhjelp Magasinet
Gaza:
Krigen i Gaza førte til at Kirkens Nødhjelps ansatte i området selv ble fordrevet, men de klarte å dele ut nødhjelp. – Maktesløsheten er veldig overveldende, så det har vært godt å se at vi kunne gjøre noe helt konkret, sier landdirektør Mads Frilander.
TEKST: Åsne Gullikstad FOTO: Mahmud Hams/AFP og Kirkens Nødhjelp
På bildet over ser vi en bombet bygning i Rafah 14. desember. Krigen i Gaza har ført til enorme lidelser. Kirkens Nødhjelp er til stede med lokalt ansatte og samarbeid med partnere inne i Gaza.
7. oktober. En dato som endret alt for israelere og palestinere. Etter Hamas’ terrorangrep i Israel gikk den israelske hæren til krig mot Hamas i Gaza.
– Jeg tenkte at det angrepet må ha vært helt redselsfullt for dem som opplevde det. Og så tenkte jeg at dette kommer til å bli veldig, veldig vanskelig for folk i Gaza fordi reaksjonen blir så ekstrem, forteller Mads Frilander når han ser tilbake på de første dagene.
Kirkens Nødhjelps landdirektør i Palestina har stått i en unntakstilstand selv disse månedene.
– Det har vært en ekstremt intensiv opplevelse, en ekstremt følelsesladet og stressende periode. Vi har kjent på masse frykt for våre kolleger og frustrasjon over hvordan omverdenen har snakket om hva som foregår i Gaza. Men vi har også gledet oss over den viktige rollen Kirkens Nødhjelp har spilt i forbindelse med opplysning og offentlig dialog i Norge, sier Frilander.
Han er normalt på plass ved Kirkens Nødhjelps landkontor i Jerusalem, men måtte flytte med familien til Amman i Jordan i høst.
Mads Frilander er Kirkens Nødhjelps landdirektør i Palestina.
I Gaza ble Kirkens Nødhjelps to lokalt ansatte selv internt fordrevet fra nord til sør – til en skole som ble til en leir. Likevel klarte de i høst å bidra til å dele ut mat og vann til andre fordrevne. Det skjedde gjennom å kjøpe varer fra lokale kjøpmenn inne i Gaza mens det ennå var mulig, samtidig som de fikk hjelp fra FN organisasjonen UNRWA til å distribuere varene.
I begynnelsen kom det ingen nødhjelp inn utenfra, og også etter at det ble åpnet opp for litt innførsel, har det kommet svært lite. Hjelpeorganisasjoner har kunnet gjøre veldig lite. Så hva gjør man når nesten ingenting er mulig?
– Maktesløsheten er veldig overveldende, så det har vært godt at våre kolleger i Gaza kunne gjøre noe helt konkret. Det har vært snakk om helt grunnleggende nødhjelp. Det har det ikke vært mange andre som har kunnet gi. Det har også gitt oss en følelse av mening og litt kontroll over en situasjon som vi ellers ikke har noen kontroll over, forteller Frilander.
I det siste har Kirkens Nødhjelp og våre partnere også delt ut varme måltider og tørrvarer til internt fordrevne i sør.
Kirkens Nødhjelp har vært til stede i Palestina i flere tiår og har et felles program med danske Folkekirkens Nødhjælp. Organisasjonen gir bistand på Vestbredden, Øst-Jerusalem og i Gaza og samarbeider både med palestinske og israelske sivilsamfunnsorganisasjoner.
I Gaza driver Kirkens Nødhjelp blant annet langsiktig bistand til yrkesopplæring og entreprenørskap. Men da krigen kom, måtte arbeidet i Gaza stanse.
Nå er veldig mye av Gaza i ruiner.
– Det er veldig vanskelig å forestille seg hvordan Gaza kommer til å se ut. Fysisk er det fullstendig smadret. Det kommer ikke til å være mye infrastruktur igjen. Men hvem kommer til å kontrollere Gaza og være i Gaza? Det er veldig uklart. Vi vet lite om hva som kommer, men jeg tror ikke situasjonen kommer til å ligne den vi har hatt før, sier Frilander, som har vært landdirektør i Palestina i over fire år.
Hver dag siden oktober har Frilander og hans kolleger jobbet kortsiktig; hvordan er det mulig å levere mat, vann og tepper til internt fordrevne i en ekstremt vanskelig situasjon? I lang tid vil det være snakk om grunnleggende nødhjelp.
– Samtidig forbereder vi oss på å gjøre mye mer for en større gruppe mennesker senere, selv om vi ikke har visst når det kan skje. Med én gang det lar seg gjøre, skal vi være parat, sier Frilander.
– Vi ønsker å gjøre noe som styrker menneskene vi hjelper, slik at de kan klare seg selv. Men det vil ta lang tid, for alt er dyttet tilbake til «under null», sier han.
Frilander sier at handlingsrommet for sivilsamfunnsaktører, som allerede var under press, er blitt ytterligere forminsket.
– Vi kommer til å bruke mange krefter på å forsvare og støtte sivilsamfunnsorganisasjoner, både kirkelige og sekulære, så de kan fortsette sitt arbeid, sier Frilander.
Tilbake