Kirkens Nødhjelp Magasinet
Tanzania:
For ett år siden bodde Rajabu Amadi på gata, levde for under ti kroner dagen og var arbeidsledig. Nå er han storleverandør av klimaeffektive ovner i et prosjekt som har inspirert masaier og ungdom til å dyrke grønnsaker.
TEKST OG FOTO: Anette Torjusen
På bilde over ser vi Rajabu Amad, som har lært opp arbeidsledige ungdommer i å lage klimaeffektive ovner.
Alt ved Morogoro i Tanzania er vakkert. Landskapet med de ruvende fjellene, fargepaletten med knallblå himmel mot grønne sletter og masaiene, som vandrer rakrygget med kveget sitt som om tiden har stått stille. Hele scenen tar pusten fra en. Det gjorde dessverre også tallene på unge som ikke hadde jobb, bønder som ikke overlevde på det de dyrket, eller barn som manglet skolegang. Til det hele begynte å snu for drøye to år siden.
– Jeg var en av dem som var uten en fremtid. Nå er jeg arbeidsgiver og storleverandør, smiler Rajabu Amadi.
Han bor i Muomero, hvor flere og flere unge falt ut av arbeidslivet, droppet ut av skolen og var skeptiske til jordbruk. Sammen med vår partner startet Kirkens Nødhjelp et prosjekt som skulle få unge ut av arbeidsledighet.
En av dem som ble med i prosjektet, var nettopp Rajabu.
– Jeg levde for under ti kroner dagen, men nå har jeg åtte ganger så mye å leve for. Jeg var arbeidsledig og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg bare hang rundt i gatene, forteller han.
Prosjektet har bestått av flere deler. Holdningsendring, opplæring i klimasmart jordbruk og markedstilgang. Så langt har 600 unge kommet seg ut av arbeidsledighet. For Rajabu var det klimaovnene som ble redningen.
– Klimaovnen bruker mye mindre ved, maks en til tre pinner per dag. Den kan brukes både ute og inne, og maten blir mye fortere ferdig, sier han med stor entusiasme og viser vei inn i et av husene hvor han har montert ovnen.
Avskoging er et stort problem. Ved brukes til både matlaging, oppvarming og husbygging. Klimaovnene skal begrense bruken av trær.
– Her ser du, den er i solid mur, og jo mer du bruker den, jo sterkere blir den.
Etterspørselen har faktisk vært så stor at Rajabu har måttet ansette flere folk.
– På en måned har jeg laget 84 ovner. Jeg har trent opp arbeidsledig ungdom, slik at vi får produsert til alle som har bestilt, smiler han.
For Rajabu har prosjektet endret livssituasjonen hans.
– Jeg er så glad for at jeg fikk denne muligheten. Jeg har fått opplæring i alt fra økonomistyring til å drive en bedrift, og det betyr mye for meg at ovnene er så populære.
For masaiene Anna Pyanga og Viek Luka har livet dreid seg om kveg, men med klimaendringene som har rammet regionen med både tørke og store vannmasser, har det vært viktig å sikre seg en trygg mattilgang. Mens kvegene beiter, vokser det frodig rundt husene deres. Der har de plantet grønnsaker, investert i vanningssystemer, gjødsel og kvalitetsfrø.
Anna Pyanga har fått opplæring i jordbruk. Som masai har hun drevet med kveg, mens jordbruk er nytt for henne.
De to har nemlig fått opplæring i jordbruk og smarte klimaløsninger. Å holde seg til kun kveg er ikke lenger et alternativ. For hundre kroner har de kjøpt en startpakke til å drive klimasmart jordbruk i tillegg til å ha en agronom som følger dem tett.
– Vi merker tørke og mangel på vann, så det å sikre seg både mat og en inntekt har vært viktig, sier Anna.
Selv om de som masaier tradisjonelt sett har livnært seg av kveg, har omskolering til jordbruk gått bra, forteller Viek.
– Vi har heldigvis ikke møtt på så mange utfordringer. Det har vært spennende å lære seg noe nytt og bruke denne kunnskapen til å dyrke sin egen mat. Vi har blitt motivert til å fortsette med jordbruk. Ikke minst har det vært fint å se hvordan lokalbefolkningen har delt og lært av hverandre i denne prosessen, sier hun.
Hadija Shabani Ally var også arbeidsledig da hun ble med i prosjektet. Hun synes det var så gøy å bli med at hun raskt tok på seg ledertrøya som sjefsbonde. Selv er 28-åringen alenemor med forsørgeransvar.
– For meg har det vært en personlig drivkraft at jeg har tre barn å ta vare på, men jeg tenker at for alle unge her har det vært et bra prosjekt, sier Hadija.
Hun forteller at arbeidsledighet har mange mørke sider, som økt vold, flere som ruser seg og flere overgrep.
– Når unge lærer seg jordbruk, har de ikke tid til å utøve vold eller ruse seg. Man blir sliten av å jobbe i åkeren hele dagen, så fokuset flyttes. Dessuten er jo det å ha en inntekt skadeforebyggende på så mange plan, understreker Hadija.
Hun merker stor forskjell i landsbyen etter at flere unge nå har en jobb å gå til.
I Muomero i Morogoro får ungdom opplæring i løsninger som skal gjøre dem mer motstandsdyktige mot klimaendringer. Kirkens Nødhjelp har bygd en vanntank, og ungdommene vanner ved hjelp av dryppirrigasjon.
– De har lært seg klimasmart jordbruk, nye vanningssystemer og ser hvilken forskjell de kan utgjøre. Det betyr så mye for så mange, avslutter hun.
Tilbake