Kirkens Nødhjelp Magasinet
Politikk:
Verdens fattige land har aldri hatt så mye gjeld som nå. Det får store konsekvenser for klimaendringene, bærekraftsmålene og landenes mulighet til å reise seg fra fattigdom.
TEKST: Kristine Eid FOTO: Håvard Bjelland
– Gjeldskrisen verden nå står overfor, er den verste i historien. 52 av verdens land er i seriøse gjeldsproblemer, sier Kjetil Abildsnes, seniorrådgiver med ansvar for økonomisk rettferdighet i Kirkens Nødhjelp.
33 utviklingsland bruker i år over tolv ganger så mye på å betale gjeld som det de bruker på å tilpasse seg klimaendringene. Pakistan er et av landene Kirkens Nødhjelp jobber i som er i gjeldskrise. Landet betaler mer enn 50 prosent av statens inntekter til utenlandske kreditorer. Pakistan er et av de mest klimasårbare landene i verden. I 2022 opplevde landet en enorm flom, som rammet 33 millioner mennesker.
– Pakistan var i store gjeldsproblemer før landet ble rammet av flommen. Verdensbanken har sagt at gjenoppbyggingen av landet vil koste mer enn 16 milliarder dollar, sier Abildsnes.
Han forteller at høy gjeld også hindrer land i å reise seg fra fattigdom.
– Når land må prioritere å betale gjeld, blir det vanskeligere å prioritere tiltak som får flere ut i jobb, bidrar til bedre helsetilbud, utdanning og grønn omstilling. Dette gjør at mange utviklingsland forblir fattige, forteller Abildsnes.
Gjeldskrisen verden nå står overfor, er historisk.
– I 1982 var verden i en gjeldskrise som førte til de store gjeldsletteinitiativene på 1990-tallet og 2000-tallet. Da samlet man alle kreditorer og ble enig om å slette gjelden til fattige land til et bærekraftig nivå. I dag er nivået på gjeldskrisa verden står overfor, dobbelt så høyt sammenlignet med i 1982, sier Abildsnes.
Han forteller at en av årsakene til gjeldskrisa vi har i dag, er at sentralbanken trykket opp store mengder penger etter finanskrisen i 2008. Dette førte til økt tilgang på billige lån.
– Lånene ble tilbudt til land hvor kreditorene kunne tjene mest penger. Nemlig utviklingsland, der rentene var høyere enn i USA og Europa. Men under pandemien stoppet mange økonomier opp. Inntektene forsvant, så økte rentene og dollaren styrket seg. I tillegg bidro økte priser på mat, drivstoff og energi til at stadig flere land fikk problemer med å betale ned på lånene sine, sier Abildsnes.
Om vi skal klare å nå klima- og bærekraftsmålene, må gjelden til fattige land ned på et bærekraftig nivå, mener han.
– Det Kirkens Nødhjelp ønsker, er en mekanisme for håndtering av gjeld. Litt som en konkurs mekanisme, som samler alle kreditorer, og der man gjennom mekling setter gjelden ned til et nivå det er mulig å leve med, sier Abildsnes.
Han mener det samtidig må utarbeides regler for ansvarlig långiving og låneopptak som sikrer at lån gis og tas opp på en ansvarlig måte.
– Åpenhet er da helt avgjørende. I dag finnes det ikke en oversikt over alle lån et land har. Vi mener denne informasjon burde være offentlig tilgjengelig, sier Abildsnes.
– Vi vet at gjeldsslette virker. Gjeldsslette er den mest effektive måten å få penger rett inn i budsjettene til fattige land på. Effekten av de store gjeldssletteinitiativene på 1990-tallet og 2000-tallet var umiddelbar. Et eksempel var i Tanzania, hvor de oppnådde full grunnskoledekning kort tid etter at landet fikk slettet gjelden sin, sier Abildsnes.
Tilbake