Kirkens Nødhjelp Magasinet
Håp i en dråpe vann:
Ingen trodde det var mulig å finne vann i landsbyen Goje. Så da vannspruten sto rett til værs, ble det fest fra morgen til kveld i dagevis. Folk strømmet til for å ta på vannet. For ni år gamle Shedrack ble det starten på et nytt liv.
Shedrack, til venstre med blå bøtte, er ikke vond å be om å hente rent vann til skolen.Hver dag løper han og klassekameratene
til brønnen som ligger like ved skolen.
– Kom igjen, løp, roper klassekameratene til ni år gamle Shedrack. Han løper så fort bena klarer å bære han for å nå ballen og sette den i mål.
Sola steker og svetten siler i de varme skoleuniformene, men alle guttene gir jernet for å skåre flest mulig mål. Det eneste som avslører at Shedrack er litt mer enn middels interessert i fotball, er fotballskoene.
På den store fotballbanen har flere kommet til for å heie. Her er det også størst sannsynlighet for å finne Shedrack. Når han ikke spiller selv, ser han på favorittlaget sitt, Simba, når de spiller. Han heier ekstra på lagets stjerne, Pablo Osma Sako.
Slik var det ikke før. Da måtte han, som alle andre i landsbyen, være med og hente vann. I flere timer hver dag. Før skolen og etter skolen. Noen ganger rakk han ikke skolen heller.
Moren til Shedrack studerer, så alle må ta i et tak hjemme. En av de beste oppgavene er å passe på dyrene, synes niåringen.
Goje var en fattig landsby. Arbeidsledigheten var høy, og vannmangelen gjorde det vanskelig for innbyggerne å leve av jordbruk. Klimaendringene har også satt sitt preg på den lille landsbyen i Rift Valley i Mbulu i Tanzania. Så tørt er det her at knapt solsikker og mais overlever. To planter som i utgangspunktet tåler mye tørke.
For Shedrack og familien dreide mye seg om å hente vann. Moren og søsknene måtte gå den lange veien til vannkilden. Noen ganger så langt som 15 kilometer.
Da Kirkens Nødhjelp bestemte seg for å lete etter vann her, var det en vanskelig oppgave. For det var ikke vann å finne. Men etter mye jobb kunne man bore tre brønner på henholdsvis 135, 55 og 75 meter i umiddelbar nærhet.
– Folk trodde ikke det var mulig å finne vann her, men da vannspruten sto opp, ble folk helt ville, sier programansvarlig i
Mbulu, James Kaijage.
Innbyggerne kom fra flere områder rundt Goje bare for å ta på vannet, minnes han.
– Folk danset, sang, hoppet og jublet. Jeg har aldri sett slik glede i mitt liv. Bare det å ta på vannet var en stor ting, smiler han.
Han sier at ingenting kan erstatte vann.
– Vann er alt, og vann er liv. Livet uten vann var håpløst og umulig. Med vann blir alt mulig.
Vannmangelen gjorde også at antall barneekteskap var høyt, kjønnsbasert vold mot jenter og kvinner var omfattende, og tenåringsgraviditeter var et stort problem.
For familien til Shedrack ble vannet starten på en ny tilværelse. Moren, som tidligere var travelt opptatt med å hente vann, har nå blitt student. Shedrack kan leke og spille fotball i stedet for å løpe hjem for å hente vann. Han har tid til lekser og skolearbeid.
– Jeg vet hva jeg vil bli når jeg blir stor. Jeg vil bli politi. De hjelper alle og gjør det trygt å bo her, sier han.
Nå er det faren, som er lærer på ungdomsskolen, som har ansvar for hjemmet og barna. Det er han som henter vann fra vannpumpa sammen med Shedrack. En tur på fem minutter. 126 000 mennesker har fått rent vann i Mbulu, og vannbårne sykdommer har gått kraftig ned.
– Nå kan jeg bruke enda mere tid på dyrene våre, som kua vår, og jeg kan leke med småsøskene mine. Det liker jeg veldig godt, smiler Shedrack.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.
Tilbake