Kirkens Nødhjelp Magasinet
Håp i en dråpe vann:
Hver eneste dag ser Baraka Lotumieki Mollel (24) hvordan klimakrisen påvirker bønder. Derfor bruker han all sin tid på å inspirere ungdommer til å tenke på matsikkerhet.
Fatuma (til høyre) hadde ingenting å leve av etter at mannen hennes døde. Nå lever hun av å være bonde, og kan forsørge
døtrene sine. Med god hjelp av agronom Baraka, har alle tre fått god innøføring i moderne jordbruk.
– Grønt, frodig og fullt av grønnsaker. Akkurat slik jeg vil at det skal være, smiler Baraka Lotumieki Mollel mens han vandrer mellom tomatrankene i landsbyen Kasangezi i Tanzania, ikke langt fra Kigoma.
Han har ansvar for å følge opp bønder i seks distrikter sammen med sju andre agronomer. Totalt er det 171 bønder i alle aldre. Vi er i et område hvor veldig mange mennesker lever for under ti kroner dagen.
– Her dyrker de løk, bønner, agurk, afrikanske auberginer, gresskar, kål og kassava, forklarer han og peker på de forskjellige grønnsakene.
Baraka forteller at mange unge er bekym-ret for fremtiden. Sult, fattigdom og klimakrisen rammer spesielt unge. Jenter blir giftet bort i stedet for å gå på skole, kjønnsbasert vold øker, og tenåringsgraviditeter er et stort problem.
– Derfor er det ekstra viktig å gi unge mennesker et yrke og en opplæring, som gjør at de kan møte disse utfordringene. Jeg må si at det er ingenting som gjør meg så glad som å se unge få mestring og glede i åkeren.
Som agronom kjører han rundt på motorsykkelen sin og bistår bøndene med valg av frø, gjødsel, høsting og oppbevaring av grønnsaker.
– Å dele kunnskap er så utrolig viktig for meg. Jeg er ung selv og ser hvor viktig det er å ha et levebrød når man også har alle forutsetninger mot seg, sier Baraka.
Bøndene som er med i prosjektet, har investert i et vanningssystem, slanger, gjødsel og frø.
– Fattigdom øker når det er endringer i klimaet. Det er vanskelig å få noe til å vokse, og inntektene uteblir. Jeg møter mange unge som er bekymret for fremtiden, og det skjønner jeg godt. Hva skal man gjøre når regnet uteblir? Det gir jo store problemer, understreker han.
Han håper først og fremst at han kan være med på å gi håp og en tro på fremtiden.
En som har fått nytt pågangsmot etter hjelp fra Baraka, er Fatuma Willison Tumbeza. Hun ble enke og sto igjen alene med fem barn og uten inntekt.
– Jeg klarte ikke å ta vare på barna mine, og vi hadde ikke penger til mat. Å være alene med ansvaret var utrolig vanskelig. Det er umulig å leve for under en dollar om dagen, slik vi gjorde, sier hun.
Da hun fikk høre om prosjektet med mikroinvestering, så hun en mulighet til å komme ut av fattigdommen. Hun hadde jo et område hun kunne dyrke på, men det var vanskelig å få noe til å gro i tørkeperioder og i perioder med mye regn. Begge deler gjorde det uforutsigbart og umulig å vite når de kunne høste grønnsaker.
– Det var dager da vi ikke hadde mat i det hele tatt. Så da jeg fikk muligheten til å investere i vanningssystemet, tok jeg sjansen.
Nå har hun åtte rader med grønnsaker og høster flere ganger i året. Hun dyrker forskjellige grønnsaker til forskjellige tider av året.
– Tre ganger om dagen kan jeg sette mat på bordet, og jeg har sikret at vi har nok mat til enhver tid. Jeg kan kjøpe ting til huset, og barna går på skolen. Nå har mottoet mitt blitt hakuna matata, ler hun.
Nå går også 19 år gamle Tumaini og 21 år gamle Evelyne i morens fotspor – med god hjelp fra Baraka.
– Jeg måtte jo få dem med også, og nå starter de opp med to rader med grønnsaker hver, så de også kan tjene egne penger. Akkurat sånn det skal være, sier han med et stort smil.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.
Tilbake