Kirkens Nødhjelp Magasinet
Verdens lengste innsjø er ikke lenger et eldorado for fiskere. Nå drar flere av dem ut i dagevis uten å få napp. Vi fikk være med på fiske for å se og høre om hvordan klimakrisen og Ukraina-krigen rammer.
– Her vi kjører båt nå, lekte jeg da jeg var liten. Det er helt forferdelig å tenke på, sier Sumbanya Majaliwa (32) mens han styrer båten med en åre idet vinden prøver å få han ut av kurs.
Han lever av fiske i Tanganyikasjøen og har vokst opp med fiske rett utenfor døren. Ingenting er slik det var før. Der bestemorens hage lå, er det bare vann. Palmene som sto på gressplenen, står nå med vann til midt på stammen.
– Bare fra jeg var liten, har vannet steget 100 meter. Store områder er nå under vann. Hvis du ser det bygget langt der ute, så er det den gamle fergekaia, sier han og peker.
Da Sumbanya Majaliwa vokste opp, lekte han i bestemorens hage, som nå er dekket av vann. Akkurat her han ror, var det frukthage da han var liten.
Bak oss har vi Ujiji, den lille landsbyen som er best kjent som stedet der Stanley fant David Livingstone i en liten hytte. Der hytta hans sto, er det også vann. Mangotreet utenfor er også tatt av vannmassene.
– Vi er fortvilet over situasjonen. Vannet har steget, det er mer vind, og det er større bølger. Bare i min levetid har ting endret seg mye, sier han.
I dag skal vi få være med han ut på verdens lengste innsjø, som ligger i Tanzania, og stekker seg til Burundi, Kongo og Zambia. Her har folk levd av fiske i generasjoner, men nå er den ikke lenger full av fisk.
– Det har vært mye overfiske her, mye nett og i tillegg store utfordringer med klimaendringer. Alle de tingene har gjort det vanskelig å leve av fiske, forklarer han.
I det vi forlater Ujiji, merker vi vindkastene godt. Det kan blåse i dagevis. Noen ganger så mye at fiskerne ikke tør å dra ut. På veien ut passerer vi moskeen, som står under vann, alle trærne som før var plantet godt på jorda, og rester av gammel bebyggelse.
– Tenk at dette her var bestemors frukt-hage. Her hadde vi det gøy, sier han mens han ror.
Han forteller at det kan gå flere dager uten at de kommer hjem med en eneste fisk. I dag ble også en slik dag. Til tross for iherdig fiske er det ikke fangst.
– Vi drar ut i flere timer og noen ganger i flere dager, men sjøen er ikke lenger en trygg arbeidsplass. Flere har også mistet livet i de sterke vindene, sier han.
En annen som også har tatt turen ut i vinden, er Rajabu Halfani (62). Da han skal vise oss fangsten, holder han opp to småfisk.
Selv om han har vært hele dagen på sjøen, kommer Rajabu Halfani kun tilbake med småfisk. Det er langt fra nok til å mette de
elleve barna han har.
– Det er ikke fisk om dagen, og jeg har elleve barn som jeg skal mette. Det er en fortvilet situasjon, sier han.
Han forteller at også han merker klimakrisen på kroppen.
– Det er mye mer vind enn det var før, og det kommer kastet på oss selv på en stille dag. Det er mye vanskeligere å forutse og lese været slik vi fiskere er vant til.
I «bakgården» til kjente turistattraksjoner som Kilimanjaro, safari og Zanzibar er befolkningen i Tanzania hardt rammet av Ukraina-krigen. Korn er mangelvare, bensinprisene er skyhøye, og matolje er også vanskelig å få tak i.
Berte Marie Ulveseter er Kirkens Nødhjelps landdirektør i Tanzania. Hun sier at Ukraina-krigen preger landet.
– Vi merker utfordringene av krigen. Matprisene har gått kraftig opp, og prisen på gass og olje er høye. Dette er jo et land som allerede har store utfordringer knyt-tet til sult, fattigdom, tørke og flom.
Tanzania har også store etterdønninger etter pandemien.
– Økonomien i landet er påvirket av år med pandemi, og folk er bekymret. De har mindre å rutte med, og mange går jo nå med en frykt for at dette skal bli enda verre, sier hun.
Tekst: Anette Torjusen, Foto: Håvard Bjelland.
Tilbake