Kirkens Nødhjelp Magasinet
Flere land i Afrika innfører fiskeforbud på grunn av klimaendringer og overfiske. Besa S. Georgina sto plutselig uten inntekt samtidig som hun hadde blitt alvorlig kvestet i en sykkelulykke.
– Plutselig hadde vi ikke inntekt fra 1. desember til 1. mars. Det var helt krise for oss som familie, sier 50 år gamle Besa S. Georgina.
Hun bor i Musaba i Samfya i Zambia, som er omringet av innsjøer. Familien har levd av fiske i flere generasjoner. Da det ble innført fiskeforbud, sto familien på bar bakke.
Det skjedde samtidig som Besa ble utsatt for en stygg ulykke, der hun måtte amputere det ene benet.
– Jeg ble påkjørt da jeg var ute og syklet for et par år siden, og nå må jeg bruke krykker og rullestol, forklarer hun.
Skamfull og fattig
Fra å ha en fast inntekt hadde de nå ingenting.
– Det å være fattig gjorde meg både skamfull og flau. Det var så tungt at vi ikke lenger hadde penger til å forsørge barna og oss selv. Vi var alltid sultne og hadde ikke penger til mat, sier hun videre.
Men Besa er ikke en som gir seg så lett. Hun har alltid vært vant til å ta i et tak, og fiskeyrket krevde både utholdenhet og styrke. Det skulle hun få bruk for nå.
– Mannen min og jeg bestemte oss tidlig for at vi måtte finne en vei ut av fattigdommen. Slik som vi hadde det, kunne vi ikke ha det. Selv om alt så mørkt ut, ville vi ikke være fattige. Det var vi helt bestemte på.
Så da de fikk høre om Kirkens Nødhjelps mikroinvestering, ble de veldig interessert.
– Dette ble vi nysgjerrige på, så vi meldte oss på et kurs og søkte om å få være med i prosjektet. Vi ville lære hvordan vi kunne investere i jordbruk slik at vi kunne få en inntekt.
Besa sier hun var veldig spent på om hun fikk lov til å være med i prosjektet som sterkt handikapet.
– Heldigvis fikk jeg lov til å være med. Jeg ble så glad og takknemlig for at Kirkens Nødhjelp ville satse på meg. Det betydde mye for meg, men det betyr også veldig mye for andre som har lignende utfordringer.
Etter opplæring og innføring i jordbruk investerte de i tretten vanningssystemer som skal sikre jevn tilgang til vann i tørkeperioder. I tillegg har de nå tilgang til veiledning fra en agronom, gjødsel og gode kvalitetsfrø.
– Vi hadde så stor tro på dette at vi satset alt vi eide, og la alle pengene våre i dette.
Fra september 2021 og til i dag har livene deres forandret seg fullstendig, forteller Besa.
– Vi tjener nå tre ganger så mye på jord-bruk som vi gjorde som fiskere. Alt vi ikke trenger selv, selger vi på markedet. Og er vi sultne, går vi bare ut i åkeren. Barna våre er også tilbake på skolen.
Nå har Besa blitt sjefsbonde, og bønder fra hele distriktet kommer til henne for å lære. Det er ikke bare grønnsaker hun er ekspert på. Hun har også lært opp alle damene i landsbyen i å sy, slik at de fikk en ekstra inntekt under pandemien. Da solgte de egensydde munnbind. Nå lager de klær.
– Ingenting har stoppet meg. Jeg vil være et godt forbilde for barna mine. Uansett hva slags motstand man møter i livet, må man gi jernet og ikke la seg stoppe.
Takket være krykker og sterke armer tar hun seg nå rundt i åkeren på knærne, henter vann ved hjelp av en rullestol og frakter vann på en spesialtilpasset tralle.
– Jeg håper andre lar seg inspirere av meg. Ingenting er umulig, smiler hun.
Hebron Mwale er prosjektkoordinator for mikroinvesteringen i Samfya og vår partner gjennom Adra. Han kan ikke få fullrost Besa for innsatsen hennes.
Han forteller at det var vanskelige tider for mange fiskere, og det var utfordrende å snu tankesettet deres fra fiske til jordbruk.
– Det var mye skepsis i begynnelsen, samtidig som mange var fortvilte over ikke lenger ha en inntekt. Derfor har vi jobbet hardt for å omskolere fiskere til å bli bønder, forklarer han.
I løpet av fem år, fra 2019 til 2024, er målet å nå ut til 6000 bønder og totalt 35 000 mennesker. Hver bonde investerer rundt hundre kroner for et vanningssystem. Så langt har 1342 bønder blitt med i prosjektet.
– Vi ser at flere og flere vil være med takket være bønder som Besa. Det er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom, sier han.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.
Tilbake