Kirkens Nødhjelp Magasinet

02 2024

Der ingen skulle tro at noe ville gro

Der ingen skulle tro at noe ville gro

Lange tørkeperioder, dårlige avlinger og grønnsaker som ikke tåler klimaendringene, har gjort det vanskelig å dyrke jorda her i høyden i Paquinac i Guatemala. Men nå dyrker Luis mer enn han kjøper.

Hovedbildet: Luis bor på nesten tre tusen meters høyde. Forholdene her skaper utfordringer for jordbruket.

62-åringen spretter opp fjellet, lett på foten og uten å bli andpusten. Vi er på nesten tre tusen meter i fylket Quiché i Guatemala, i et område hvor det både er vanskelig å dyrke og få folk til å bli boende. Takket være prosjektet vi har her sammen med vår partner Quiché bispedømme, har vi greid å få til begge deler. Det er Luis Charaj Tzarax et godt eksempel på.

OPPLÆRING I MODERNE JORDBRUK

Etter å ha svettet oss opp høydedraget ser vi at det spirer og gror der det før var tørt og vanskelig å få selv maisen til å gro. Med en eventyrlig utsikt over dalen har Luis gården sin her i skråningen.

– Jeg dyrket kun mais og bønner her før, men det holdt ikke til en hel familie. Jeg kjente ikke til andre måter å dyrke på eller andre teknikker. Nå dyrker vi også poteter, blomkål og brokkoli her, smiler han.

Gjennom prosjektet har Luis fått opplæring i hva slags frø han bør bruke, og hvordan jorda skal bearbeides og vannes. Han har også fått opplæring i hvordan han kan dyrke nye grønnsaker her, som nettopp poteter, blomkål og brokkoli.

– Jeg har også fått en god innføring i hvordan vi kan lage vår egen organiske gjødsel, og det gjør vi her på gården min, forklarer han.

Det er alt fra kumøkk, kornblader, honning, chili og hvitløk som brukes som gjødsel og sprøytemiddel.

Guatemala7 – stort.jpeg

Opplæring i mer effektivt jordbruk gjør at Luis kan dyrke poteter, blomkål og brokkoli i høyden.

IKKE NOK MAT

Guatemala opplever stor vannmangel. Neste år vil landet ha et vannunderskudd på 200 millioner kubikkmeter.

Det man omtaler som den tørre korridoren i Mellom-Amerika, har blitt større. Panamakanalen har tørket ut flere steder.

Luis forteller at det ikke har vært lett å brødfø en familie med egendyrket mat her i høyden. Han har fem barn å forsørge, og matprisene er høye.

– Prosjektet har hatt mye å si for familien min. Nå trenger vi ikke kjøpe så mye mat lenger. Og det jeg dyrker, varer i fire til fem måneder, forteller han.

Nå høster han inn til eget bruk og selger det han ikke trenger selv.

SATSET ALT PÅ JORDBRUK

Guatemala9 – stort.jpeg

Klimaendringene, krevende mattilgang og mangel på arbeidsplasser gjør at mange velger å forlate landet eller trekke mot storbyene. En av dem er 38 år gamle Jesus Ignacio Tzoc Castro, nevøen til Luis.

Det var ingen jobbmuligheter for han her, så familien måtte flytte til Guatemala City. – Der drev jeg en liten butikk hvor jeg solgte tortillas, men det var et tøft miljø hvor vi ble utsatt for pengeutpressing, forklarer han.

Selv om livet i storbyen var tøft, var det også vanskelig for familien å forlate en trygg inntekt. Men da Jesus fikk høre om prosjektet som onkelen var med i, spurte han om også han kunne få være med.

Dermed ble hele familien med tilbake til Paquinac, hvor Jesus nå har forvandlet farsgården til en oase for grønnsaker og blomster. Her bor han nå med kona, de fire barna sine og faren sin.

– Se på jorda mi, se på plantene mine, sier han stolt og peker på alt fra tomater, løk, poteter til brokkoli.

At han har grønne fingre, er lett å se, for det spirer og gror av blomster også. Og han forteller at han elsker å lage mat og bruke alt han dyrker.

– Å jobbe med jorda her ved huset mitt gjør meg så lykkelig. Her utsettes vi verken for utpressing eller frykt, smiler han.

gua10-kopi – stort.jpegJesus og familien drev en butikk i Guatemala City, men ble utsatt for pengeutpressing. Nå har de flyttet til byen Paquinac og lever av grønnsakene de dyrker.

Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.