Søk det gode

Profeten Amos virket i Israel omtrent 750 år før Kristus. Dette var en tid da landet, eller Nordriket, som det også er kalt, opplevde gode tider takket være suksess både miltært og økonomisk. Men velstanden kom ikke alle til gode; makteliten økte rikdom- men sin på bekostning av de fattige. Amos beskrev livet til de rike slik: «De ligger på elfenbensbenker og strekker seg på divaner, de spiser lam fra saueflokken og gjøkalver fra buskapen» (Amos 6,4). Dette er imidlertid en rikdom bygget på urett og maktmis- bruk: «Dere undertrykker småkårsfolk og knuser de fattige» (Amos 4,1).

Profeten anklager de rike for å drive uærlig handel og gjøre småkårsfolk til gjeldsslaver (Amos 8,4–6). Erfaring viser at velstandsutvikling ofte fører til økte forskjeller blant folk og grupper. Økonomiske forskjell- er skaper gjerne tilsvarende sosiale forskjeller med ulik verdsetting av mennesker ut fra hva de eier og forbruker. Ifølge Amos er en velstand som er basert på ulikhet og maktmisbruk, ikke bærekraftig; den er un- derlagt Guds dom og fører til ulykke.

Amos forkynner imidlertid et alternativ: «Søk det gode og ikke det onde, så dere får leve!» Og han føyer til: «Håndhev retten i porten!» (Amos 5,14–15). Likhet og likeverd bæres oppe av godhet og jevnbyrdige relas- joner, men for å være bærekraftig trengs i tillegg rett og rettferdighet, ikke minst i økonomi og politikk.

Målet om å redusere ulikhet var ikke en del av tusenårsmålene. Når det er tatt inn i bærekraftsmålene, er det både fordi ulikhet sees på som et problem i seg selv, og fordi mindre ulikhet er et redskap for å bekjempe fattigdom.

Når gapet mellom rike og fattige blir for stort i et samfunn, kan det undergrave tilliten mellom folk og tilliten til dem som styrer. På denne måten kan stor ulikhet også ha negativ innvirkning på demokratiet.

Usikkerhet og fremmedfrykt kan også øke som følge av ulikhet, konfliktnivået kan øke, og ekstrem fattigdom kan føre til utbytting av naturen. Et viktig tiltak for å redusere ulikhet er å ha en skattepolitikk som utjevner, ved at de som har store formuer og høye inntekter, skatter mest. Gode og rettferdige velferdsordninger som pensjon, trygderettigheter og helse- og utdanningssystemer er også avgjørende.

I fattige land er økonomisk vekst viktig, og da må denne veksten være inkluder- ende, for eksempel ved at arbeidstakere har en lønn som de kan leve av. På globalt nivå trenger vi finansiell åpenhet som gjør det mulig å skattlegge de aller rikeste og store flernasjonale selskap. Vi har mye kunnskap om hva som skal til for å redusere ulikhet, men det trengs store en- dringer på flere nivåer for å få det til. Det viktigste spørsmålet er kanskje om viljen til endring er til stede hos politikere og hos folk flest.

Denne teksten er hentet fra Bærekrafts- boka – en bok om FNs bærekraftsmål i lys av kristen tro.