Andakt:

Alene og sammen

Av Kristine Sandmæl, prost i Lofoten / Lufuohtá proavás

For mange er jul ensomhet og savn. Vi er alene, og vi er sammen. Det er vi hele året. Det er vi hver dag. Men på julaften blir det forsterket. De som er alene, blir enda mer alene, og de som er sammen, er enda mer sammen.

Reklamer, sosiale medier, TV-programmer og radioprogrammer kappes om å minne oss på at julen er kos og hygge og samvær med familie. Jul er gaver og god mat. Jul er stemning og tente lys i vintermørket.

Hvis du går i kirken på julaften, vil du sannsynligvis se de glade familiene som er samlet til jul, studenter som er kommet hjem, sambygdinger som stolt viser fram flokken av barnebarn, som har vokst siden sist jul. Er du ensom før du kommer til gudstjenesten, er sjansen stor for at ensomheten ikke blir noe mindre i kirken.

Men ensomheten teller ikke antall mennesker. To kan være ensomme selv om de er sammen. En familie kan føle på ensomheten selv om de er mange. Ensomheten kan ha mange kilder. Vi kan savne noen vi er glad i, eller kanskje vi kjenner på ensomhet fordi vi ikke føler at vi passer inn i fellesskapet på arbeidsplassen, i samfunnet, i kirken – eller i familien.

For de fleste av oss er ensomheten en følgesvenn i større eller mindre deler av livet.

Jeg tror Maria og Josef også kjente på ensomheten den første julen.

Maria og Josef var alene i verden på vei mot Betlehem. Det var ingen som ville hjelpe dem. Dørene var lukket inn til varmen i herbergene. De var overlatt til seg selv i en fremmed by. Alene.

Men midt i den ensomme kampen til to unge foreldre bøyer Gud seg helt ned – til oss. Midt i vår verden bøyer Gud seg ned til jorden.

For Gud er også hos dem som er utenfor. Gud er også hos dem som har fått døra lukket for seg. Gud er i flyktningleirer og blant dem som lever sine liv i ruinene av en by som er ødelagt av krig. Gud er hos den hjemløse, Gud er hos den ensomme. Og Guds redskap er oss. Sammen kan vi gjøre hverandre mindre ensomme, og vi kan – som Kristus – også være hos dem som er utenfor.

Julens evangelium skal vise oss at Gud er hos de nederste små. Gud er hos dem som står utenfor og banker på. Alene i verden føder Maria Gud til jorden vår.

Julens evangelium forteller oss at uansett hvor små og ensomme vi enn måtte føle oss, ble Jesus født på jorden for å være vår bror. Og det gjør oss litt mindre ensomme. 

Tilbake