Libanon

Et barn er født

Familien på åtte bor i en skitten kjeller på det niende året etter at de flyktet fra krigen i Syria til Libanon. Åtte måneder gamle Mohamad har alle odds mot seg.

Idet vi går inn i den nedslitte bygården, begynner vi å gå opp trappene, men blir fort bedt om å snu for å gå ned i stedet. Nedover og nedover. Forbi søppelrom, oppbevaringsrom og nærmere og nærmere lukten av kjeller.

Til slutt stopper vi nederst, hvor det for det meste er boder, noe tøy som henger til tørk, og stabler av ting ingen andre
trenger. Moren trekker en fillete gardin til siden og viser oss inn på et rom medtre madrasser. Her bor de, alle sammen.
Mor, far og seks søsken. Her endte flukten fra Syria og drømmen om et nytt liv etter krigen.

STØTTE TIL MOR OG BARN

Båndet gjennom helsesenteret og kirken er sterkt. Kirken er ofte den første som ser hvem i menigheten som trenger oppfølging og støtte, og kan henvise videre til våre tjenester. Her ser vi gynekologen vår og biskopen. 

I ni år har familien kommet til senteret som Kirkens Nødhjelp driver sammen med våre partnere. Vi tok oss av moren da hun ikke klarte å betale for seg på butikken. På senteret har barna fått tett oppfølging i tillegg til både vaksiner og medisiner.

– Livet er hardt, sier moren stille. Hun ønsker å være anonym. Det er for skamfullt for henne å vise frem hvordan de bor.

Senteret har støttet moren gjennom fødslene, men også sørget for at de har fått støtte til mat, klær, bleier og hygieneartikler.

– Vi hadde ikke klart oss uten, sier hun.

Familien på åtte er bare en av mange familier som sliter i Libanon nå. Prisene på mat har mangedoblet seg, det offentlige tjenestetilbudet har kollapset, folk har mistet sparepengene sine, og fattigdommen øker fort. Kjønnsbasert vold har økt med 300 prosent, og vannmangelen er enorm. Landet er også hardt rammet av Ukrainakrigen. I Libanon er det nå en femdobling av bensinprisene, firedobling av prisen på matolje og firedobling av prisene på brød og sukker siden Ukrainakrigen brøt ut.

I over 20 år har helsesenteret holdt til her, og Fady Iskandar, som er prest og samarbeidspartner, sier at situasjonen for menneskene her har forverret seg bare de siste årene.

– Vi har ikke sett begynnelsen en gang, problemene har bare blitt større og større. Vold øker, fattigdom øker, og mange sliter nå, sier han.

Kirken ligger rett over gata for helsestasjonen og er syrisk ortodoks. St. Jacob er kjent for å ta imot minoriteter fra Syria, Irak og fattige fra Libanon.

– Vi vil dessverre bare se flere problemer i fremtiden. Aldri før har det vært viktigere at kirken og helsesenteret samarbeider. De ser hvem som har det ekstra tøft, og henviser dem til helsesenteret, slik at vi får hjulpet der nøden er størst.

GRATIS VAKSINER

Ti månede gamle Rakeeb får vaksine på helsesenteret som Kirkens Nødhjelp driver sammen med våre partnere. 

Gynekolog og ansvarlig for arbeidet med kjønnsbasert vold, Sameer Shleweeet, bekrefter at de opplever stor pågang.

– Vi har gratis medisiner, vaksiner, svangerskapskontroll, helsestasjon for barna, barnelege og sykepleiere. I tillegg har vi psykososial hjelp og støtte til familien som kommer hit. Vi forebygger kjønnsbasert vold og har blant annet sinnemestringskurs for menn, forklarer han.

En av dem som ikke kan få fullrost senteret nok, er Liba Mina og ektemannen Alaaddine Mohamad. De er opprinnelig fra Bangladesh, men har bodd og jobbet i Libanon i ni år. I dag er de på senteret for å få vaksine til ti måneder gamle Rakeeb.

– For meg som er mor for første gang, har det vært så fint å komme hit. Jeg er så glad i alle her. Menneskene som jobber her, er helt fantastiske. De er så flinke og sørger for alt jeg trenger å vite og få hjelp til, smiler hun.

Den som ikke er like fornøyd, er Rakeeb, som begynner å gråte idet han får sprøyten i benet. Nå er det over, trøster sykepleier Joyce Matar, som har ansvar for oppfølging av barna.

– At vi får gratis vaksine og medisiner her, betyr så mye for oss, smiler Liba.

Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland

Tilbake