Klimarettferdighet

Klimakrisen er den største utfordringen verden står overfor. Hvert år ser vi nye klimakatastrofer som tar liv og ødelegger folks livsgrunnlag – særlig rammes verdens fattige. Jo mer verdenssamfunnet klarer å kutte klimagassutslippene, jo tryggere vil vi være på å unngå de aller verste klimaendringene. FNs bærekraftsmål nr. 13, “Stoppe klimaendringene”, sier at verden må “[h]andle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.” 

I Parisavtalen har verdens land blitt enige om å tilstrebe å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 °C. For at vi skal nå dette målet, må minst halvparten av de globale utslippene kuttes innen 2030, ifølge FNs klimapanel. I tillegg har verdens rike land lovet å gi 100 milliarder dollar til klimatiltak i fattige land hvert år fram til 2025. Det er fordi det i all hovedsak er de rike landene som har forårsaket klimakrisen, mens de fattige landene opplever de verste konsekvensene.  

 

KLIMAGASSUTSLIPP 

Problemet: 

  • Verdens utslipp av klimagasser er alt for høye – det gjelder også for Norge. Regjeringen har iverksatt mange klimatiltak og satt et mål om at Norge skal kutte 50–55 prosent av utslippene innen 2030. Men selv om målet er riktig, gjøres det ikke nok for at vi skal oppnå det.  
  • Den største bremseklossen for Norges klimapolitikk er oljeavhengigheten vår. Leterefusjonsordningen, som ble innført i 2005, innebærer at selskaper som leter etter olje eller gass får refundert 78 prosent av utgiftene i letefasen fra staten. Det er et problem at staten subsidierer oljeindustrien på bekostning av andre næringer, noe som sinker det grønne skiftet. 

 

Kirkens Nødhjelps løsningsforslag: 

Et av de viktigste tiltakene for å få fortgang på de politiske virkemidlene og for å oppnå de langsiktige klimamålene, er å sette kortsiktige delmål. Vi måDet er avgjørende at vi blir i stand til å telle klimagassutslipp like godt som vi er stand til å teller kroner når viktige beslutninger skal tas. Det må utvikles årlige budsjetter for nasjonale utslipp med tall fra alle sektorer.  

Oljesektoren er ansvarlig for en stor andel av norske utslipp, men står uten sterke nok tiltak for å få ned utslippene. EUs kvotesystem får stadig økt effekt, men Norge må også omstille seg og ikke bare bidra til at Europa gjør det. Dette vil ikke bare kutte utslipp, men også senke risikoen i norsk økonomi og vise andre land at noen fossilprodusenter er villige til å gå foran. Samtidig er vi avhengig av at befolkningen blir med på denne overgangen. Ved å avvikle insentiver for investeringer i oljenæringen vil vi kunne omdisponere fellesskapets penger til alternative arbeidsplasser og klimatiltak både innenlands og utenlands. I tillegg vil det føre til at ulønnsomme investeringer i nye oljefelt ikke blir realisert. Dette vil både kutte globale utslipp og redusere den økonomiske risikoen for Norge. 

  • Målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C må være førende for all norsk politikk, inkludert forvaltningen av Oljefondet. Det må legges tydelige planer for hvordan vi skal nå dette målet, blant annet med utslippsbudsjetter for alle sektorer.  
  • Norge må ikke åpne nye olje- og gassfelt, og samtidig må staten bidra til en rettferdig omstilling. 
  • Norge må avvikle leterefusjonsordningen og andre særfordeler for petroleumsindustrien. 
  • Norge må flytte ressurser fra stimulering av olje- og gassleting til klimatiltak innenlands og utenlands. 

 

KLIMAFINANSIERING 

Problemet 

  • De rike landene som har størst ansvar for klimakrisen, gir ikke nok penger til fattige land, slik at de kan tilpasse seg klimaendringene i tide eller kutte utslipp og omstille seg. Jo lengre man venter med å tilpasse et samfunn klimaendringene, jo dyrere blir det.  
  • Hvert år skjer det dødsfall forårsaket av klimakatastrofer som kunne vært unngått dersom stater og mennesker hadde ressurser til å tilpasse seg klimaendringene. Det kan for eksempel handle om å sikre hus og infrastruktur eller å tilpasse landbruket et annerledes klima.  

 

Kirkens Nødhjelps løsningsforslag: 

Kirkens Nødhjelp forstår rettferdig klimaansvar som at hvert land må respondere på klimakrisen basert på deres historiske utslipp og deres økonomiske kapasitet til å løse krisen. Norge scorer høyt på begge, noe som gir oss et stort ansvar for å bidra med løsninger og finansiering. Rapporten "Norway's Fair Share of Meeting the Paris Agreement" fra Stockholm Environment Institute gir mer informasjon om hvordan Norges andel av klimafinansieringen under Parisavtalen bør beregnes. Den anslår at Norge må mangedoble dagens klimafinansiering. 

  • Rike land må gi mer penger til klimatiltak i fattige land, slik at de kan tilpasse seg klimaendringene, omstille seg til fornybar energi og dekke kostnader for tap og skader grunnet klimakrisen.  
  • Norge må lage en plan for hvordan vi skal oppnå en betydelig høyere klimafinansiering, hvordan den skal innrettes, og hvordan nivået skal utvikle seg over tid. Klimafinansieringen må komme i tillegg til bistanden, slik at ikke annet viktig utviklingsarbeid må nedprioriteres.  

 

Tips til videre lesning:  

Rapporten ‘Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement’ av Stockholm Environmental Institute på vegne av Kirkens Nødhjelp med flere.  

Rapporten ‘How Norway can deliver its fair share of international climate finance’ av Vista Analyse på vegne av Kirkens Nødhjelp.