Klimaendringer, avskoging, jorderosjon, tørke og mangel på mat og drikkevann inngår i en ond sirkel i noen av verdens fattigste land. Men i Etiopia spirer håpet i eldgamle kirkeskoger.
URSKOG: Det er ikke noe liv uten skog, og en kirke uten skog er som en person uten klær, sier religiøs leder Abba Abraham i Menagesha utenfor Addis Abeba. Prestene, lokalbefolkningen, myndigheter og Kirkens Nødhjelp jobber tett sammen for å bevare kirkeskogene i Etiopia. FOTO: Hilina Abebe.
For over 100 år siden var Etiopia et grønt og frodig land, hvorav nesten halvparten var dekket av trær. Nå anslås det at kun 11 prosent av skogene er bevart. Blant disse er de små skogene som tradisjonelt omkranser de ortodokse kirkene i landet.
Forskerne anslår at 10–15 prosent av alle klimautslipp kommer fra avskoging, og at planting av skog er et av verktøyene i kampen mot global oppvarming. Grønne trær omdanner karbondioksid til oksygen gjennom fotosyntese. Men trærne gjør mer enn å produsere oksygen. Røttene holder på jorden og forhindrer jorderosjon. Trekronene fanger opp regnvann og leder det ned i bakken, i tillegg til å skape skygge, slik at fuktigheten ikke fordamper. Men det aller viktigste for det globale klimaet er at skogene fanger og lagrer karbondioksid.
Yemane Salih, som er leder for Kirkens Nødhjelps klimaprogram i Etiopia, forklarer hvordan klimaendringene og avskogingen rammer landet:
– Klimaendringene endrer Etiopia. Skogene er nesten borte. Regnet er uforutsigbart, ujevnt fordelt og voldsomt. De siste årene har 70 prosent av de normale regnperiodene uteblitt, og i gjennomsnitt har 10–15 millioner mennesker behov for nødhjelp fordi avlingene svikter og bøndene ikke klarer å brødfø seg selv og familiene sine.
TREPLANTERE: Yemane Salih er leder for Kirkens Nødhjelps klimaprogram i Etiopia. Her planter han et tre sammen med biskop Abba Moges. Foto: Håvard Bjelland
Urskog
Mange ortodokse kirker i Etiopia er omkranset av skoger som kan være opptil 1500 år gamle. Her finnes det uunnværlig genetisk materiale som er viktig for å få til vellykket skogplanting.
For å bevare og utvide skogene i utviklingsland, er det viktig å forstå hvorfor avskogingen har skjedd. I Etiopia bor det nå over 100 millioner mennesker, og over 80 prosent dyrker sin egen mat. Befolkningsveksten har ført til økt behov for dyrkingsjord, og skogene har måttet vike plass for åkre og beitemarker.
Teknologi og beitemarker
For å redde skogen, er det ikke nok å peke på at avskoging fører til jorderosjon og tørke, som igjen fører til dårlige dyrkingsforhold og mangel på mat og drikkevann. På samme måte som bøndene i rike land, må etiopiske bønder få tilgang til moderne jordbruksteknologi som gir større og sikrere avlinger på mindre arealer.
Abraham Mekonnen, som er prest og munk i Menagesha i Addis Abeba, kaller den lokale kirkeskogen «Addis Abebas lunge». Sammen med de andre prestene bruker han prekestolen til å kjempe for skogen – og mot klimaendringene.
– Klimaet påvirker oss. Ved å sikre skogen tar vi vare på dyreliv, planter og mennesker. Skogen er vårt liv. Vi trenger den for å overleve.