Norge skuffet FN-sjefen

Det var en streng FN-sjef som mandag samlet verdens ledere. Han burde vært enda strengere, for Norge skuffet.

kamel3.jpg
KLIMAKRISE: I løpet av 2019 risikerer 45 millioner mennesker i det østlige og sørlige Afrika å bli rammet av matmangel på grunn av langvarig tørke. Verdens fattigste betaler allerede prisen for en klimakrise de i liten grad har vært med på å skape. FOTO: Håvard Bjelland/ Kirkens Nødhjelp

Lisa Sivertsen, avdelingsleder i Kirkens Nødhjelp 

Bortimot halvparten av landene som søkte om å få taletid på mandagens klimatoppmøte i New York ble nektet. De var ikke ambisiøse nok. Norge fikk lov, men Erna Solberg og Regjeringen leverte ikke. 

Det har sjeldent vært så stort press på norske myndigheter for en sterkere klimapolitikk. Barn, unge og voksne tar til gatene for å brøle og streike. Verdens forskere kommer med stadig mer kunnskap som viser at vi har ekstremt dårlig tid hvis vi skal forhindre en global oppvarming på tre grader. 

Vi vet mye om løsningene. Det som kreves er politisk vilje. 

Gammelt nytt 

FNs generalsekretær António Guterres ledet mandag FNs klimatoppmøte. På forhånd var FN-sjefen streng: Statsledere var ikke invitert for å tale, men for å annonsere konkrete tiltak. 

Det var på forhånd knyttet spenning til om Norge kom til å følge opp anmodningen om å legge fram økte klimamål, ettersom det målet Norge har i dag er i samsvar med en global oppvarming på opptil tre grader. Det er dobbelt så mye som det Parisavtalen sier. 

Det Norge leverte fra talerstolen må ha skuffet FN-sjefen. 

For det var ikke mye nytt statsminister Solberg kom med. Derimot kom hun med flere gamle løfter. Blant annet at Norge forplikter seg til å øke vårt klimamål innen 2020, men uten å være konkret. Dette har regjeringen uttalt mange ganger tidligere. Solberg lovte også å doble støtten til Det grønne klimafondet, et løfte som regjeringen nå har gitt på tre forskjellige klimatoppmøter, første gang allerede for fire år siden. 

Norge skuffet 

Innen 2020 skal alle land oppskalere klimamålene sine. Regjeringens politikk er å jobbe for økte mål i EU, før vi setter vårt eget. Det holder ikke. Norge kan gå foran og samtidig legge press på EU, ved å vise at vi vil ta ansvar, for så å kreve det samme av dem. 

Derfor var det mest skuffende ved Norges tale at Solberg ikke kom med konkrete lovnader om hva vårt neste klimamål skal være. 

For at Norge skal gjøre vår del for å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader, har klimaforskere fra Stockholm Environment Institute regnet ut at Norge må kutte minst 53 prosent innen 2030. 

Det må bli Norges neste klimamål, og det er det Erna Solberg burde sagt på toppmøtet i New York.

 

Les mer om vårt arbeid med Klima her

Vi arbeider med Klima i disse landene:

Angola Burundi
Etiopia Guatemala
Haiti