Kirkens Nødhjelp hadde gleden av å invitere til lunsjseminar for næringslivet i sammenheng med den internasjonale konferansen "Ending Sexual and Gender-based Violence in Humanitarian Crises" som holdt sted på Radisson Blu Plaza Hotel, torsdag 23. mai.
Konferansen var en internasjonal giverkonferanse som samlet ministere og fagspesialister fra over 90 land for å sikre at de mest sårbare menneskene i verden blir beskyttet mot overgrep og vold i humanitære kriser. Fredsprisvinner og forkjemper for kvinner utsatt for seksuell vold i Kongo, Dr. Mukwege deltok på konferansen. Det gjorde også de fremste fagfolk fra 130 internasjonale organisasjoner som jobber med dette feltet. Disse møttes på en egen sivilsamfunnsdag som Kirkens Nødhjelp hadde fått ansvar for å organisere.
Med myndigheter og sivilsamfunn representert var det viktig for oss i Kirkens Nødhjelp å gjøre dette til en bred konferanse hvor også næringslivet kunne delta og være med på løsningen. Næringslivet er en viktig samfunnsaktør med ansvar for mennesker, tjenester og produkter, men er også en leverandør av løsninger og er viktige formidlere i samfunnsbildet. Kjønnsbasert og seksuell vold foregår i alle samfunn og samfunnslag. Spørsmålet vi stilte oss denne dagen var; hvordan er, og kan næringslivet være en del av løsningen?
Deltakere:
Lærdal Global Health
Karoline Myklebust Linde fortalte om Lærdals reise fra å være utgiver av barnebøker og lekeprodusent til å bli en global aktør på bl.a treningsdukker for gjenopplivning og fødselshjelp.
Karoline viste til flere gode grunner for hvorfor de investerer i helse:
10% av alle barn som er født i verden puster ikke når de er født, noe som oftest lett kan løses med den riktige kunnskapen. 3 millioner nyfødte dør hvert år, stort sett av grunner som enkelt kunne vært forhindret. 99% av disse dør i fattige land.
Et statistikk og analysebyrå i Danmark fikk i oppdrag av Bill Gates og se på sosial og økonomisk gevinst av et investeringbeløp på 10 milliarder USD innen helse og sammenligne med andre sektorer. Tre ulike sektorer ga følgende ROI:
Lærdal måler sine resultater på indikatorer som viser hvor mange liv de har reddet, ikke kortsiktig økonomisk gevinst. Lærdal skal bidra til å redde 500 000 liv i året og det er dette målet som styrer. Karoline viser til mange fordeler med dette:
For å nå sine mål om å redde liv har Lærdal organisert seg i ulike selskaper:
Lærdal Medical; for-profit selskap
Lærdal Global Health, not-for-profit selskap dedikert til «Helping Save Lives» for mødre og nyfødte i lavressursland.
Lærdal Foundation - støtter forskning av beste praksis og praktisk relevans innenfor akuttmedisin.
Millions lives fund
I tillegg så ga Lærdal 12,5 millioner USD til et fond hos verdensbankens Global Financing Facility (GFF). GFF matchet summen, og NORAD fasiliterer søknader om penger.
Forebygging av vold er nøkkelen
Kelly Joseph, koordinator i Kirkens Nødhjelps arbeid med gender based violence (GBV) i katastrofer fortalte om Kirkens Nødhjelps arbeid for å forebygge seksuell og kjønnsbasert vold, samt støtte og behandle de som har blitt utsatt for denne type vold.
Om man vil forebygge vold, må man se på alle faktorene som spiller inn. I tillegg til å jobbe i humanitære kriser er også Kellys oppgave å se på hvordan Kirkens Nødhjelps andre programmer er bygd opp og se på hvordan vårt arbeid kan påvirke barn og kvinners sikkerhetssituasjon og hvilke faktorer som kan gjøre de mer utsatt. På denne måten kan vi jobbe helhetlig i vårt arbeid med å beskytte kvinner, barn og andre sårbare grupper for vold og overgrep.
Eksempler hun fortalte om er:
Jenter og kvinner blir smittet mer ved f.eks sykdomsutbrudd fordi de ikke kan be partneren sin om å bruke kondom ved samleie, de har også dårligere tilgang på helsetjenester enn menn.
Vannarbeid i Somalia – Kirkens Nødhjelp gir kvinner ansvaret for den lokale vannstasjonen. Det er kvinner og jenter som er i den mest utsatte gruppen når det kommer til henting av vann, bruk av vann samt smittefare når de steller syke og små barn. I perioder med tørke eller f.eks ved Ebolautbrudd øker også risikoen for kvinner. Kelly passer på at vi tar innover oss at i disse situasjonene må barn og kvinner kanskje gå 5-6 ganger oftere å hente vann. Det betyr at sjansen for overgrep for de øker like mange ganger.
Lys i mørket er et forebyggende tiltak. Kirkens Nødhjelp leverer ut solcellelamper i katastrofer og i områder uten strøm. Lås og lys på latriner er f.eks veldig viktig!
Hente brensel i flyktningleirer er en risikoaktivitet. Kelly fortalte om eksempler i Bangladesh der kvinner og barn har blitt utsatt for overgrep, da de må hente ved lengre og lengre unna på grunn av flere flyktninger og stor kamp om brensel.
Økonomisk trygghet forebygger vold
Økonomisk undertrykkelse er også et overgrep som inkluderes i GBV-metodikken. Økonomisk undertrykkelse er roten til mye annen vold og overgrep som kvinner utsettes for.
Bryte barrierer innen «economic empowerment» for kvinner er et veldig viktig arbeid. Et eksempel på dette er elektrikerutdanning for kvinner i Somalia hvor kvinner sparer penger og minimerer risiko ved å kunne gjøre elektrikerarbeid selv, selv om de kanskje ikke kan praktisere arbeidet kommersielt per i dag.
Kelly forteller at det er med forebygging vi kan utrette mest! Sikre mennesker økonomisk trygghet gjennom utdanning, yrkesutdanning og jobbtrening. Forebygging gjør man også gjennom fredsarbeid og ved å bringe ulike grupper i samfunnet rundt bordet til dialog. Forebygging gjør man ved å gi jenter og kvinner tilgang på helsetjenester og tilgang på toaletter på skoler slik at de kan få seg utdannelse – eller tilgang på bind og produkter som gir kvinner muligheten til å håndtere mensen og samtidig ta del i samfunnet og jobb.
Diskusjon rundt bordet
Hva gjør de ulike møtedeltakerne?
|
Atea |
Atea er nordens største leverandør av IT-struktur, de har ingen egen produksjon, men kjøper fra alle de største leverandørene i IT-bransjen. Atea har blant annet tatt initiativ til et opprop mot konfliktmineraler i IT-bransjen som 300 bedrifter og organisasjoner hadde sluttet seg til i 2015 og de har støttet Dr.Mukweges Panzi sykehus i flere år. I alle smarttelefoner finner man mineralet tungsten og 20% av dette kommer fra Kongo. Atea jobber sammen med Responsible business alliance for å sikre at disse blir ansvarlig anskaffet og bidra til at gruvearbeidere kan danne kooperativer bl.a. Dilemmaet ved å bli eller trekke seg ut av Kongo ble diskutert – hva er best for lokalbefolkningen når gruvene også er viktig for lokal økonomi? Atea er glade for å bli utfordret på produksjonsforhold og synes det er viktig at folk etterspør og bruker sin forbrukermakt til å påvirke. Kelly fra Kirkens Nødhjelp kunne bekrefte at det er en ekstrem utnyttelse av mennesker rundt gruveindustrien. Viktig at man gjør dette på en mer ansvarlig handel og sikrer lokalbefolkningens rettigheter. |
|
Lærdal Global Health |
Lærdal Global Health jobber kun gjennom partnere på bakken som kjenner problemene og konteksten godt og anbefaler andre til å gjøre det samme. Lærdal får støtte fra ulike kilder for å utvikle løsninger og innovasjon, men det finnes ingen penger til å implementere innovasjonene. Mer om denne tematikken under. Se kort film her om hvordan Kirkens Nødhjelp bruker Lærdal sine produkter i opplæringen av fødselshjelpere og jordmødre. |
|
PwC |
PwC er et internasjonalt nettverk med over 250.000 ansatte. PwC jobber med de 100 største bedriftene i Norge. De bistår virksomheter med rådgivning, revisjon, regnskap og juridiske tjenester. Anne-Marie forteller at bedrifter som PwC sitter med enorme mengder kunnskap og tjenester som kan komme organisasjoner og mennesker i fattige land til gode bare man finner de gode samarbeidsmodellene og finansieringsmekanismene. Mer om dette under. Vi diskuterte også en annen stor utfordring. Kunder av f.eks PwC er veldig sårbare for dårlige rykter – hvordan stå i det i vanskelige situasjoner for å jobbe for positiv endring «innenfra» uten å bli straffet? |
|
SHE Community |
SHE Community jobber for å lukke kjønnsgapet. De vil gjøre business bedre gjennom mer diversifisering. Gjennom SHE konferansen og andre eventer, studieprogrammer og konsulenttjenester til bedrifter motiverer de til en mer diversifisert arbeidskraft og likhet for alle. Gjennom SHE index kartlegger de hvem som har makt og hvem som kan være med på å ta beslutninger i ulike selskaper. De er i dialog med store aktører som Global Economic Forum og skal ha et samarbeid med Telenor i Bangladesh hvor de ser på hvordan de kan tilrettelegge for at flere kvinner skal kunne ta del i yrkeslivet. De har også et prøveprosjekt i India hvor de har en spørreundersøkelse blant 800 bedrifter innen maritim sektor. Norske selskaper kan ta en rolle og være ledere for å få flere kvinner inn som beslutningstagere og SHE Community jobber med de store som f.eks Yara, Jotun, Equinor, Hydro. |
|
KPMG |
KPMG er et internasjonalt nettverk av revisjons- og rådgivningsselskaper med mer enn 207.000 medarbeidere over hele verden i 153 land. De tilbyr tjenester innen rådgivning, skatt og avgift, revisjon og regnskap – og økonomitjenester og ønsker å bidra til økt innovasjon i helsesektoren gjennom strategisk bruk av helseteknologi KPMG skal blant annet ha et samarbeid med Telenor i Bangladesh på videodoktor-tjenester. Astrid satte pris på å få inspirasjon fra andre og se at det er mange linker og muligheter til å få til bedre løsninger ved å snakke sammen. |
|
RemovAid |
Gründerne i healthcare-selskapet RemovAid har laget en billig, brukervennlig og trygg måte å fjerne P-stav hos kvinner på. De vant DNBs Healthcare Prize 2018 og 1 million kroner. Produktlansering er neste steg og de satser på å nå kvinner i landene sør for Sahara. Marte |
Vi må snakke sammen!
Det er mange gode tiltak og initiativ som gjøres både av privat sektor, myndigheter og organisasjoner - problemet er at vi ikke snakker sammen og man ender opp med mange unødvendige utfordringer. Lokal kunnskap, kompetansenivå og eierskap til prosjekter er suksessfaktorer for å få gjennomført på en ansvarlig og god måte. Vi diskuterte mange ulike eksempler:
IKT Norge for bærekraft
Ateas leveranse av iris-scannere til valg i Somaliland for å sikre at folk kun stemte 1 gang.
Norsk prosjekt om helseinformasjon - ikke implementert da kompetansen er for lav og internett-tilgang for ustabil.
Må designe for fremtiden, samtidig som vi tilgjengeliggjør produkter og løsninger i de kontekstene de trengs. Man må designe for fremtiden – partnere må implementere for fremtiden. Fra MDG til SDG – et skifte fra at utviklingsland skal nå målene. SDG handler om et globalt ansvar og privat sektor må inn. Lærdals konkrete oppfordring er at FN-systemet, INGO og NGOer bør bruke privat sektor på en annen måte. Å fokusere kun på funding er ikke bærekraftig – da kommer vi aldri til å nå bærekraftsmålene. Man må ha med seg næringslivet inn. NGOer må også kunne bygge nye løsninger, tjener penger på de og implementerer de. Charity er tap og dermed ikke bærekraftig. Berifter må kunne
Felles tilnærming til bærekraftsmålene krever oppdaterte fundingmekanismer
Bærekraftsmålene har skapt en ny måte å jobbe blant næringslivet på for å bidra til disse målene. Næringslivsaktører vil løse bærekraftsmålene – gjerne i partnerskap med NGOer, men ikke ved å gi penger. Problemstillingen som byr seg da er; hvor skal NGOene få pengene til å kunne jobbe med å utvikle løsninger? I tillegg; om bedrifter og NGOer går sammen om en løsning, finnes det få fundingmekanismer for å jobbe med utviklingen.
Det ble påpekt at det er interessant at statsministeren er pådriver for bærekraftsmålene gjennom sin lederposisjon i FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene , men at finansieringen henger ikke med. Ingen linker mellom ulike finansieringsløsninger. Privat sektor sitter på en enorm kompetanse. Må utfordre hvordan fundingen fungerer.
Innovasjon Norges Humanitarian Innovation Project er et svar på dette, og et steg i riktig retning.
Det finnes penger til privat sektor for å utvikle løsninger og innovasjon, men ingen penger til å implementere innovasjonene. Må være en helhetlig tenkning.
Våre anbefalinger!
Etter gode diskusjoner kom det mange gode forslag på bordet på hvordan vi kan gjøre mer sammen – og hvordan det kan gjøres på en bedre måte:
NGOer bør bli bedre på å ta med seg næringslivet inn i prosjektene – bruke næringslivet på en ny måte!
Næringslivet må jobbe tettere med partnere i felt som har oversikt over de aktuelle behovene!
UD og Norad ønsker utradisjonelle løsninger. Vi må tørre å prøve og utfordre de!
La oss snakke mer sammen og samle flere aktører for å løse et problem!
Vi bør lobbe for risikokapital for å utvikle løsninger!
Samfunnsansvar og innsats mot bærekraftsmålene bør vektes i anbudsprosesser – gjør det lønnsomt!
Vi bør samles om vanskelige saker og kommunisere dette på en god måte (ref. å trekke seg ut av land/områder vs. å bli og ta tak i situasjonen for å forbedre).
Se slideshow fra seminaret her.
Takk til alle som deltok for engasjement og inspirasjon! Vi i Kirkens Nødhjelp tar til oss oppfordringene fra næringslivet og ser frem til å utvikle gode, gjensidige partnerskap med dere og andre i tiden som kommer – vi er inne i en spennende tid, men har også dårlig tid. Neste år har vi 10 år på oss før bærekraftsmålene skal være nådd!
Oppsummering skrevet at Camilla Grøtta; cgr@nca.no