Verdens blideste vannvakt

Ahmed Ali Sahib sørger for at mennesker på flukt får rent vann ved å holde orden og vakt ved vanntanken og solcellepanelet vårt i Bilel i Darfur. - Det gir meg all grunn til å være blid, mener han selv.

Han er ikke til å ta feil av, der smilet går fra øre til øre og latteren kan høres på lang avstand. Ahmed Ali Sahib er vannvakt i leiren Bilel, hvor det bor over 50.000 internt fordrevne og flyktninger, og han har et humør det går gjetord om.

Vasker og måler

Ahmed bor selv i leiren og klokka sju hver morgen er han klar til å starte arbeidsdagen. Da begynner forberedelsene til det som til slutt ender opp som sildrende, rent vann ut i kranene i leiren.

Bilel, som ligger en kort kjøretur unna Sudans nest største by Nyala, ble opprettet da konflikten raste som verst i 2004. Konflikten sendte tusenvis på flukt, og fortsatt er det angrep i Darfur som gjør at stadig nye mennesker kommer til leiren.

Kirkens Nødhjelp var raskt til stede med vann, telt, tepper, hygienepakker og psykososial hjelp for 18 år siden, og siden den gang har vi også bygd helseklinikker og skoler.

Leiren ligger midt i det tørre landskapet, så en viktig jobb for Ahmed er å vaske solcellepanelet for støv og sand hver morgen. Men aller først måler han grunnvannet. Det gjør han ved å slippe ned et målebånd med en sensor som gir fra seg en lyd når den treffer vannet i den 30 meter dype brønnen. I dag noterer Ahmed 16 meter i boka, som gir en oversikt over utviklingen.

På hils med alle

Nå er alt klart for å sende vannet fra brønnen og opp i vanntanken, som ruver 15 meter over bakken.

- Det tar cirka fire timer før tanken er fylt opp, forklarer Ahmed.

Han ligger ikke på latsiden mens timene går, de bruker han på å gjøre det grønt og frodig på området.

- Det er viktig å skjerme området, så jeg har plantet trær og flere grønnsaker, forteller han, mens han viser oss hvor det har begynt å spire tomater, urter og søtpoteter.

Nå er det dags for å ta klor i vannet, og med lette steg klatrer han opp stigen for å ordne. Han tar seg selvfølgelig tid til å vinke på veien opp, for forbipasserende roper stadig navnet hans.

Når alt er klart, gjenstår det kun å sende vannet ut til vannkranene, noe som tar cirka en halv time.

Bare en liten rusletur unna, er det allerede liv og røre ved kranene. Vannkannene står oppstilt på rekke og rad. Og Ahmed tar seg tid til å prate og hilse på alle som han møter. Han er nøye med å sjekke kranene hver dag for å se at alt er som det skal. Og det er det.

- Jeg synes jeg har en utrolig viktig jobb. Det å være med på å gi rent vann, er så viktig.

Av Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.

Tilbake