Kirkens Nødhjelp og klima
30. november til 11. desember møtes verdens ledere for å forhandle den første klimaavtalen siden klimatoppmøtet i København i 2009. Klimaendringene rammer allerede i dag, og de rammer den fattigste delen av verden hardest.
Kirkens Nødhjelp håper på en klimaavtale som ikke går ut over verdens fattige:
– Utslippene må reduseres nok til å stoppe klimaendringene, og det må gjøres på en måte som ikke går ut over de fattigste. Det er landene som har sluppet ut mest og de som har best råd som må ta størstedelen av ansvaret. De fleste utviklingsland har svært lave utslipp og det vil verken være rettferdig eller tilstrekkelig å kutte der, sier Ingrid Næss-Holm, Klima- og energirådgiver i Kirkens Nødhjelp.
Klimaproblemene rammer de fattigste landene hardest, men er i størst grad skapt av den rike delen av verden. Derfor må avtalen i Paris bygge på en rettferdig byrdefordeling, som tar inn over seg de rike landenes historiske ansvar. Grunnlaget for de neste tiårenes klimaregime, legges i Paris. Derfor må prinsippet om historisk ansvar legges til grunn for fremtidens klimapolitikk.
For å unngå katastofale klimaendringer, må tiltakene også komme før Paris-avtalen trer i kraft i 2020. Derfor trengs det ambisiøse tiltak, på klimatitak og finanisering, også før 2020. Tiltakene som skal skje før 2020, Work Stream 2, må ikke nedprioriteres, eller brukes som forhandlingskort for mindre ambisiøse tiltak etter 2020, i Paris.
Kirkens Nødhjelp er enige med Norge om at avtalen i Paris bør inneholde et langsiktig mål for 2050. Langsiktige mål må lede til reelle kutt i bruk av fossile brennstoff. Norge bør derfor jobbe for et mål om å gjøre industri, samferdsel og andre sektorer helt karbonfrie, noe som vil tydeliggjøre hvilke virkemidler som trengs for å unngå 1.5°C global oppvarming.
Dette vil være med på å fremme det grønne skiftet og dreie verden bort fra produksjon og investeringer basert på fossile brennstoff, og over på fornybare ressurser. En slik dreining vil samtidig gi bedre folkehelse, økt energitilgang og fattigdomsreduksjoner.
Norge har lenge vært et foregangsland på klimafinansiering, både på regnskogsatsing og bidrag til blant annet FN. Paris-avtalen må gi utviklingsland forutsigbarhet i hvor mye klimafinansiering som er tilgjengelig i årene som kommer. Målet om 100 mrd dollar i året, må derfor være et gulv, og klimafinansieringen må trappes opp.
Det er gledelig at Norge doblet sitt bidrag til det grønne klimafondet i forkant av Paris-toppmøtet. Norge er likevel stadig et godt stykke unna sitt historiske ansvar. Derfor bør Norge også ha plan for opptrapping av sine bidrag. Samtidig må man sikre at disse midlene fordeles likt mellom utslippsreduksjoner og tilpasning.
Klimaendringene rammer allerede i dag. Derfor kan vi ikke bare snakke om utslippskutt i fremtiden, men også hvordan vi skal klare å tilpasse oss endringene som allerede inntreffer. Norge må støtte forslagene om at tilpasning er en naturlig del av hvert land sitt innmeldte bidrag, og tilpasning må tillegges lik vekt som utslippsreduksjoner. Uansett hvor mye utslipene fremover reduseres, må Paris-avtalen slå fast at tilpasning er en ubetinget nødvendighet, og derfor må støtten til tilpasning øke i takt med effektene av klimaendringene.
– Selv om vi håper på dette, forventer vi ikke at vi får en perfekt avtale i Paris. Derfor er det viktig at det legges opp til en prosess der hvert land sine utslippsmål gjennomgås og økes med jevne mellomrom, helst hvert femte år. I 2016 og årene fremover er det handling som må stå i sentrum. Det legges et gulv i Paris og det må vi bygge videre på, sier Næss-Holm.
Ingrid Næss-Holm, Klimarådgiver
E-post: inh@nca.no
Tlf: 932 42 468 / 454 39 034
Tilbake