Kirkens Nødhjelp og klima
12. desember ble en ny klimaavtale vedtatt på klimatoppmøtet i Paris.
En dag på overtid ble alle verdens land enige om en ny klimaavtale. Arbeidet som har pågått siden klimatoppmøtet i Durban i 2011 blr konkludert lørdag 12.desember. Her er noe av det som står i avtalen:
Avtalen fortsatt sier at rike land har det største ansvaret og at de må ta ledelsen, både mtp utslippsreduksjon og klimafinansiering. Videre anerkjennes det at utviklingslandene har spesielle behov og spesielle omstendigheter. Målet med avtalen er å styrke innsatsen mot klimaendringer i tråd med bærekraftig utvikling og innsats for å utrydde fattigdom.
Verden har tidligere blitt enige om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Dette målet har blitt styrket og det står nå "godt under 2°C over førindustrielt nivå og med mål om å begrense temperaturøkningen til 1,5 ° C." Selv om det kan være vanskelig å nå dette målet det setter en klar retning for hvor vi skal, og at vi må gjøre mer enn vi gjør nå.
Det står tydelig i avtalen at rike land skal fortsette å ta ledelsen, både når det gjelder offentlig finansiering og det noe bredere mobilisering av finansiering. Avtalen anerkjenner også at andre parter oppfordres til å gi eller fortsette å levere finansiering på på frivillig basis. Man kan derfor si at donorbasen har blitt noe utvidet i denne avtalen.
Videre står det at det skal være en balanse mellom finansiering for utslippsreduksjoner og tilpasning, og det anerkjennes at sistnevnte krever offentlige ressurser. Det skal også være en oppskalering og progresjon utover tidligere innsats. Ordlyden på alternative eller innovative finansieringskilder er dessverre sterkt svekket. Det er også språket om addisjonalitet.
Avtalen nevner MUL og SIDS som særlig sårbare land og med betydelige kapasitetsbegrensninger. Det var en stor diskusjon i G77 om Afrika ble også å bli inkludert, men var ikke til slutt, noe Norge og andre land også støttet.
Formålet med avtalen slår ikke bare fast at vi trenger å redusere utslippene og tilpasse oss. Det er også inkludert et tredje punkt som sier at alle finansstrømmer skal gjøres konsistent med en lavutslippsutvikling. I norsk sammenheng kan vi knytte dette til vårt arbeid med pensjonsfondet.
Tap og skader inngår i en global avtale for første gang. Dette er utrolig viktig når tilpasning er utenfor rekkevidde, for eksempel øyene synker på grunn av havnivåstigning. Detaljene skal behandles videre på COP22 i Marrakesh.
Internasjonal transport er ute av avtalen. Dette er uheldig siden skips- og luftfart utgjør en betydelig og voksende del av de globale utslippene.
Henvisningen til menneskerettigheter finner vi i innledningen, som ikke er bindende. Ordlyden er bra, og inkluderer bl.a retten til helse, urfolks rettigheter, immigranter, likestilling og rettferdighet mellom generasjonene, men mange tro og sivilsamfunnsgrupper ønsket at refernasen til menneskerettigheter ble inkludert i den operative teksten, noe som ikke skjedde.
Hvert femte år målene vil bli gjennomgått og styrkes. Dette er et av de viktigste elementene i avtalen som gjør at målene og utslippsreduksjonene gradvis økes. Det gjelder både rike land som må skjerpe målene sine. Og det gjelder de landene som gradvis blir rikere og får større utslipp og som derfor må gjøre mer. På denne måten er avtalen mer dynamisk enn tidligere.
Les hele avtalen her
Tilbake