Overlevende
- Da jeg krabbet på knærne hjem etter voldtekten var jeg ikke et menneske lenger. Da jeg kom hit til Panzi og Dorcas begynte jeg å leve igjen, forteller Kika Ngalja (50).
Kika Ngalja er femti år og er fra Shabundaprovinsen i Kongo. Hun er mor til fem barn, den yngste bare ett år. I tillegg er hun mormor til ett. Alle barna bor hjemme hos Kika.
For noen år siden opplevde Kika et grusomt overgrep som hun har brukt lang tid til å komme over.
- Overgrepet skjedde da jeg var rett utenfor landsbyen vår for å hente vann. Jeg ble angrepet av en gruppe menn fra opprørsgruppen FLDR. Tre menn sto over meg og voldtok meg etter tur. Etter at den tredje hadde voldtatt meg, tok han militærjakka si, surret den rundt geværmunningen og stakk geværet inn i meg og skjøt. Det ble som en bombe som ødela hele underlivet mitt, forteller Kika Ngalja.
- Jeg skrek og broren min kom for å hjelpe meg. De forsøkte å presse ham til å voldta meg, og truet med å drepe ham, men han nektet å gjøre det. Så parterte de broren min til døde foran øynene mine. De hugget ham i stykker.
- Jeg krabbet på kne hjem til huset mitt. Jeg kjente meg ikke som et menneske lenger. Jeg var levende død, sier Kika.
Krigen i Den demokratiske republikken Kongo (Kongo) sluttet offisielt i 2003. Likevel er det fortsatt konflikt, og en av verdens verste humanitære kriser finner sted i landet. Kjønnsbasert og seksualisert vold er et stort problem og blir brukt som militær strategi for å ydmyke, skremme og kontrollere motparten. Hvert år voldtas og mishandles tusenvis av kvinner og jenter. Både regjeringssoldater, opprørsgrupper, politi og sivile står bak overgrepene.
Denne dagen var Kika offer.
- Underlivet mitt var ødelagt. Jeg prøvde å hjelpe meg selv med varmt vann, men det hjelp ikke. Jeg hadde hørt om Panzi i Bukavu, sykehuset som har spesialisert seg på å operere damer som er skadet i underlivet. Jeg bestemte meg for å prøve å gå dit, forteller Kika.
Panzi-sykehuset ligger 30 mil unna landsbyen til Kika, så det var en svært lang reise.
- Vi gikk i to timer om gangen og så sov vi i bushen før vi gikk igjen. Helt til vi nådde Panzi, forteller hun. Da hun kom frem til sykehuset fikk hun imidlertid behandling.
- Her på Panzi og Dorcas (rehabiliteringssenter for kvinner utsatt for seksualisert vold, støttet av Kirkens Nødhjelp, red.anm.) ser de forbi om du er helt ødelagt som menneske. De så meg. De gav alt for meg. Det er Guds nåde at jeg kom hit og fikk behandling for skadene og traumene, sier Kika.
- Gjennom rehabiliteringen på Dorcas har jeg fått tilbake meg selv. Jeg har fått selvtillit, opplæring og vennskap. Da jeg var klar for det fikk jeg en startkapital på 50 dollar for å starte min egen bedrift. Jeg begynte å selge ris. Først i små kvanta og så større. Nå kjøper kunder av meg i store kvanta, forteller Kika, som nå ønsker å gi videre.
- Jeg har bidratt til noen takplatene på Dorcas hus. Det er så fint å få gi noe tilbake, sier Kika, som har brukt pengene hun tjener på å komme seg videre på flere måter.
- Jeg har kjøpt meg en tomt og bygget et lite hus. Jeg har det jeg trenger og har maten jeg trenger. Volden har stoppet og jeg er helet. Jeg tror Gud hjalp meg å komme til Dorcas, sier Kika.
Hun forteller også om et spesielt forhold mellom kvinnene hun har møtt gjennom Dorcas hus.
- Vi kvinnene som er friske og bor i Bukavu utenfor Dorcas, holder sammen og hjelper hverandre. Før jeg kom hit foraktet de i landsbyen min meg. Ingen ville dele drikke med meg. Nå opplever jeg likeverd.
Kika ønsker sterkt at man kjemper mot de som står for disse ugjerningene.
- Selv om de er mindre sterke nå finnes det fremdeles væpnede rebellgrupper her i Øst-Kongo. De ødelegger fremdeles menneskeliv. Men jeg tror at seksuell vold kan stoppes. Vi må fortsette å kjempe ved å påvirke omgivelsene. Som kvinne som har opplevd dette har jeg lyst til å si til andre kvinner som er redde: Ikke la deg skremme, ikke mist håpet! Det viktigste er at vi bryr oss og passer på hverandre, sier Kika Ngalja.
Kirkens Nødhjelp driver omfattende arbeid i Den Demokratiske Republikken Kongo. Et av våre viktigste arbeidsområder å gi hjelp og støtte til kvinner som har blitt utsatt for vold og overgrep på to rehabiliteringssentre i Nord-Kivu og Bukavu. Her samarbeider vi tett med Dr Denis Mukwege, som driver Panzi-sykehuset for voldsutsatte kvinner og ligger vegg i vegg med det Kirkens Nødhjelps-støttede rehabiliteringssenteret Dorcas hus. Kirkens Nødhjelp jobber også med ulike trossamfunn i Kongo for å forebygge vold og konflikt og bygge fred. Les mer om vårt arbeid i Kongo her.
I DR Kongo har 2541 kvinner siden 2011 fått psykososial støtte og opplæring i inntektsgivende arbeid og bidratt til utvikling av en nasjonal protokoll for psykososial helsehjelp for helsearbeidere.