Kirkens Nødhjelp magasinet

01 2022

75 år med nødhjelp

75-årsjubileum

75 år med nødhjelp

For 75 år siden startet Kirkens Nødhjelp som en liten kirkelig innsamlingsaksjon. I dag er vi en av Nordens største bistandsorganisasjoner.

Det er mye som har endret seg siden 1947 – både i Kirkens Nødhjelps arbeid og samfunnet for øvrig. Men grunntanken vår står fast: Folk i nød skal ha hjelp.

Helt fra dag én har vi arbeidet i krevende områder og situasjoner. Og det er der vi skal være: Vi skal stå bi, på oppdrag for menneskeverdet, rettferdigheten og verdigheten.

Her får du et overblikk over Kirkens Nød-hjelps historie – og et aldri så lite dykk i bildearkivet.

1940- OG 50-TALLET: BEGYNNELSEN

I oktober 1945 ble Menighetspleiernes Landsforbund stiftet for å samordne kirkens hjelpearbeid etter andre verdenskrig.

Etter hvert så forbundet at hjelpen ikke nådde alle. Maten gikk først og fremst til våre tidligere allierte i Frankrike, Nederland, Belgia og Hellas. Samtidig så man at nøden kanskje var enda større i et sønderknust Tyskland.

I oktober 1947 bestemte forbundet at de skulle sette i gang en aksjon for nødlidende mennesker i Tyskland. Aksjonen fikk navnet Kirkens Nødhjelp. Med tiden ble det også bestemt at kirker i Norge skulle fortsette å være engasjert i hjelpearbeidet blant flyktninger i Mellom-Europa og Midtøsten. Arbeidet ble gjennomført i samarbeid med Det Lutherske Verdensforbund og Kirkenes Verdensråd.

Kirkens Nødhjelp ble en egen organisasjon på Menighetenes Landsforbunds møte i 1953. Hjelpearbeidet ble utvidet til å gjelde de mange flyktningene i Hong Kong etter Folkerepublikken Kina ble proklamert i 1949, jordskjelvofre i Algerie, krigsrammede i Kongo og flomrammede i India.

1960-TALLET: BIAFRAS NØD

I de første årene drev Kirkens Nødhjelp utelukkende med katastrofehjelp. Men etter hvert startet organisasjonen også sine første langsiktige utviklingsprosjekter.

Det første var i Abakaliki i Øst-Nigeria i 1962. Gjennombruddet for Kirkens Nødhjelp som bistandsorganisasjon ble nødhjelpen til de sultrammede i Biafra i Nigeria i 1966. Her gikk Kirkens Nødhjelp inn i et nordisk samarbeid og drev humanitær bistand til områder som ikke var kontrollert av noen anerkjent stat, og de tradisjonelle humanitære organisasjonene tilknyttet FN og Røde Kors måtte forholde seg passive.

Daværende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Elias Berge, ledet innsamlingen til og hjelpearbeidet i Biafra. Svært mange forbinder nok ennå Kirkens Nødhjelp med denne sunnmørske «fiskerpresten», som fortvilet vendte hjem fra krigens herjinger og ba det norske folk om hjelp.

10004164.jpg

Flyet «Angel of Mercy» før avreise fra København med nødhjelp til Biafra 21. juli 1968. Fra venstre på bildet: Elias Berge, direktør Laursen i flyselskapet, kaptein Axel Duch og kontorsjef Thyge Troelsö i Folkekirkens Nødhjelp.

10003127 2.jpg

Fiskeridepartementet ga Kirkens Nødhjelp 2830 tonn tørrfisk til utdeling i Biafra på slutten av 60-tallet.

10004166.jpg

Generalsekretær Elias Berge hilser på barn i Abakaliki-prosjektet Nigeria i 1965.

1970- OG 1980-TALLET: VEKSTÅRENE

I 1972 startet Kirkens Nødhjelp et distrikts-
utviklingsprogram i Sør-Sudan, det som skulle bli det største utviklingsprosjektet i norsk historie på daværende tidspunkt. Kirkens Nødhjelp sendte ut norske eksperter innen jordbruk, helse, undervisning, veibygging og vannforsyning.

I 1971 ble det igjen startet arbeid i Asia i forbindelse med frigjøringskrigen i Bangladesh. I 1976 ble virksomheten utvidet til Latin-Amerika. Opptakten var Kirkens Nødhjelps engasjement etter jordskjelvkatastrofen i Guatemala i mars samme år.

Veksten fra et europeisk hjelpearbeid til et verdensomspennende hjelpearbeid må sees i sammenheng med frigjøringen av tidligere kolonier, særlig i Afrika, og behovet for å gi bistand til de nye nasjonene.

Kirkens Nødhjelps opptrapping av det verdensomspennende engasjementet gikk fort gjennom 70-tallet. Det hadde sammenheng både med et økt giverengasjement – blant annet gjennom TV-aksjonen i 1977 – og ikke minst de offentlige støtteordningene (NORAD/Utenriksdepartementet) som ble etablert i denne perioden.

10004402.jpg

Kjente politikere stilte med bøsse under TV-aksjonen i 1977. Fra venstre: Lars Korvald, Reiulf Steen, Erling Nordvik, Gunnar Stålsett og Hans Rossbakk.

Større hjelpeprosjekter i Etiopia, Mali og Eritrea ble startet opp på 80-tallet, samtidig som et hjelpearbeid blant afghanske flyktninger kom i stand i samarbeid med Det norske flyktningeråd.

Untitled (15) (2).jpg

Vannpumper og brønnboring var en viktig del av distriktsutviklings-programmet som ble startet i Sør-Sudan i 1972.

1990-TALLET OG UTOVER:
SAMARBEIDSÅRENE

I 90-årene ble ringen geografisk sluttet med et opptrappet engasjement i Europa, da organisasjonen gikk tungt inn med hjelpearbeid i forbindelse med oppløsningen av det tidligere Jugoslavia.

Underveis i utviklingen skjønte man snart at norsk ekspertise ikke alltid passet i andre land. Ofte hadde lokalbefolkningen erfaringer og kunnskap som passet bedre i den lokale konteksten.

Kirkens Nødhjelp har derfor utviklet seg til å bli en partner- og nettverksorganisasjon. Det direkte engasjementet ute er trappet ned, og samarbeidet med partnere – både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå – er utvidet.

NÅTID: GRENSELØS NESTEKJÆRLIGHET

I dag jobber Kirkens Nødhjelp med akutt hjelp i kriser, langsiktig utviklingsarbeid og politisk påvirkning i over 30 land. Hvert år når vi millioner av mennesker i katastrofesituasjoner, flyktningleirer og sårbare lokalsamfunn.
Vi jobber med ulike temaer som blant annet kjønnsbasert vold, klimarettferdighet, fredsbygging og vann, sanitær og hygiene.
Kirkens Nødhjelp er fremdeles norske menigheters forlengede diakonale arm og jobber på vegne av norske kirker for å virkeliggjøre Guds kjærlighet ute i verden – akkurat som i starten i 1947. Arbeidet utføres uten intensjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet.

Takket være givergleden til det norske folk opplever mennesker virkelige og varige forandringer. Sammen med givere, partnere og støttespillere kjemper vi hver dag for en mer rettferdig verden. n

Tekst: Eli van der Eynden. Foto: Arkiv.

Tilbake