Koronakrisen rammer hardt og brutalt, og millioner av mennesker er i livsfare. Rent vann og hygienetiltak har aldri vært viktigere. Vi har lang erfaring med vann og hygiene i sårbare land og vi trapper nå opp vår innsats. 3 milliarder mennesker mangler tilgang til vann og såpe hjemme. Mer enn noen gang trenger vi din hjelp!
Hvordan jobber Kirkens Nødhjelp med koronaviruset nå?
Kirkens Nødhjelp gjør alt vi kan for å respondere på koronakrisen.Tall fra Verdens helseorganisasjon og UNICEF viser at bare 60 prosent av verdens befolkning har tilgang på håndvaskfasiliteter i hjemmene sine. Det betyr at rundt tre milliarder mennesker ikke har det som trengs for å vaske hendene sine rene.
Kirkens Nødhjelp har i mange tiår arbeidet med vann, sanitær og hygiene (WASH) i langsiktige utviklingsprosjekter og akutte katastrofesituasjoner. Det har gitt resultater. Totalt fikk 1,5 millioner mennesker tilgang på rent vann i 2018. Over 214.000 mennesker fikk tilgang til et trygt toalett, og over en halv million mennesker fikk hygieneopplæring.
Informasjon om koronaviruset og informasjon om sosial distansering har blitt en del av hygieneopplæringen, og det er et spesielt stort fokus på håndvaskopplæring og andre forebyggende smittevernstiltak – slik som å hoste i armkrok, unngå fysisk kontakt, og å oppsøke hjelp dersom man opplever symptomer. Vi forbereder økt vannforsyning der vi jobber, og vi deler ut hygienepakker og sørger for at folk og helseinstitusjoner har tilgang på såpe, hånddesinfeksjon og annet beskyttelsesutstyr.
Vi har fokus på å spre informasjoon om hvordan vi reduserer spredning av smitte gjennom massemedia (social media, TV, radio) og våre etablerte nettverk i landene vi jobber med stort fokus på håndhygiene kombinert med etablering av håndvaskfasiliteter, såpe/hygieneartiklar og vann på husholdningsnivå, institusjoner og offentlige plasser.
– Vi ser at vårt arbeid med vann, sanitær og hygiene bidrar til å redde flere tusen liv, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
Kjønnsbasert vold og Covid-19 - økt risiko for vold, nedstegning og langsiktige konsekvenser
COVID-19-pandemien og den internasjonale responsen på å begrense utbruddet har vært enestående.
Kvinner og jenter opplever kriser ulikt sammenlignet med menn og gutter. Data fra ebolakrisen og tidlige data fra COVID-19 viser de negative innvirkningene på kvinner og jentenes sikkerhet og seksuelle og reproduktive helserettigheter. Flere land har rapportert om økt forekomst av kjønnsbasert vold (GBV) inkludert, men ikke begrenset til, vold i nære relasjoner (IPV). En økning i hjelpetelefontjenestene for overgrep i hjemmet har blitt rapportert mye, så vel som omfanget og alvorlighetsgraden av eksisterende vold. Nedsatt mobilitet assosiert med nedstegning og begrenset / redusert tilgang til GBV-tjenester og trygge støttenettverk har økt kvinner og jenters risiko for å holde seg trygge under COVID, men også for å få tilgang til de livreddende tjenestene de trenger når de opplever GBV.
Kvinner utgjør et stort flertall av arbeidsstyrken i helse- og sosialsektoren, noe som også har utsatt dem for høyere risiko for eksponering for viruset. Samtidig økte belastningen i forhold til ubetalte ansvarsområder for barn, eldre, syke og annet husarbeid for mange kvinner. Kvinner og jenters reduserte tilgang til utdanning og relevante hensyn rundt COVID- og GBV-tjenester har forverret situasjonen.
Ikke bare vil COVID-19 ha langsiktige effekter på verdensøkonomiene, men fallet sliter allerede på samfunn der familier blir fattigere, har dårligere tilgang på mat, jobbsikkerhet minskes og utdanning stoppes. Overbelastede og reduserte helsetjenester vil ta tid å styrke seg. Kvinner og jenter før COVID-10 var allerede sosioøkonomisk marginaliserte i mange samfunn. Risikoen for vold har økt på grunn av disse påkjenningene over grunnleggende rettighet og nødvendigheter som mat, inntekt, karantene og reisebegrensninger. Barneekteskap og tvangsekteskap øker for å redusere belastningen for familier, spesielt i humanitære kriser. Til sist ser vi at kvinner og jenter med nedsatt funksjonsevne er mer sårbare i forhold til vold og utnyttelse, de har større begrensinger i forhold til å fortsette skolegang og få informasjon om tjenester for voldsutsatte.
Reduserte tjenester og belastningen av stenging har langvarig innvirkning på de med eksisterende psykisk helse og psykologiske problemer, noe som kan føre til negative mestringsmekanismer.
Helsetjenesten er på bristepunktet, og vi ser at midler til voldsofre og mor- barn- helse ikke prioriteres.
Dette gjør Kirkens Nødhjelp
Vi har nå målrettede tiltak mot spredning av koronaviruset i over 20 land. Dette er noe av det vi gjør:
Afghanistan: Sammen med våre lokale partnere installerer og rehabiliterer vi vannforsyning på samfunns- og husholdningsnivå for å øke håndvasktilgangen. Vi har gitt isolasjonstelt og hygienepakker til afghanske myndigheter.
Angola: Vi gjennomfører hygienefremmende tiltak i flyktningleirer i Lovua og omkringliggende landsbyer i Lunda Norte-provinsen. Dette innebærer etablering av fasiliteter for håndvask med såpe og opplæring av helsearbeidere. Sosiale distanseringstiltak er også blitt etablert.
Bangladesh:Vi støtter en lokal partner som driver helseklinikker for voldsofre og reproduktiv helse i flyktningleirene i Cox's Bazar. Gjennom beredskapsmidler leverer vi smittevernutstyr (PPE) til helseklinikkers ansatte slik at de kan fortsette å hjelpe ofre for voldtekt og sikre mors og barns helse. Vi leverer også informasjon og materialer som hånddesinfeksjon og såpe for å hjelpe ansatte og besøkende ved helsestasjoner, slik at de kan opprettholde god håndhygiene. Vi har økt bruken av telefontjenester (hotlines), for å nå voldsofre. .
Etiopia: Det viktigste nå er vårt vann-, sanitær- og hygienearbeid. Vi har startet utdeling av materiell om Covid-19 gjennom religiøse ledere, og vi sikrer flyktninger tilgang til informasjon og håndvaskfasiliteter. I flyktningleiren Jewi har vi satt opp innovative håndvaskestasjoner med fotpedal og sørget for at alle får kunnskap om hvordan de beskytter seg mot koronaviruset.
Haiti: Vi driver med håndvaskopplæring av skolebarn og informasjonsspredning om viruset.
Irak: I provinsene Duhok og Ninawa arbeider vi hovedsakelig med forebygging og tjenester til de som har vært utsatt for kjønnsbasert vold, og gjennom dette programmet har vi integrert hygiene arbeid og arbeidsmuligheter. For å trygge tjenester jobber vi tett med det lokale Helsedirektoratet med å anskaffe PPE (smittevernutstyr) og helse- og hygienesett til sykehus, etablere karanteneområder, sikre laboratoriebehov og engasjere renholdere og frivillige. Vi tilbyr også håndvaskanlegg til helsefasiliteter, inkludert såpe og desinfisering. Vi produserer IEC-materialer (information, education and communication) på arabisk og kurdisk, tilpasset WHO og MOI retningslinjer, og foretar opplæring av hygiene- og sosialarbeidere innen promotering av hygiene- og håndvaskpraksiser. Vi gir også kontantstøtte til enkelte husholdninger som har mistet inntektsgrunnlag som følge av nedstenging. Vi har tilpasset krisesentrene våre med ekstra hygienetiltak, samt økt bruk av telefontjenester for å nå voldsofre.
Kenya: Gjennom vårt regionale fredsprogram sprer landkontoret informasjon om Covid-19 via trosbaserte massemedier og sosiale medier, Vi fremhever spesielt behovet for å unngå samlinger og fremmer heller alternative måter å samles. Kontoret kartlegger trosgrupper som har en tendens til å motstå veiledning fra myndigheter og helseinstitusjoner, og vi oppfordrer dem til også å ta del for å hindre smittespredning.
Mosambik: Gjennom lokale kirkelige aktører gjennomfører vi ulike tiltak i provinsene Cabo Del Gado og Tete. Vi informerer om forebyggende tiltak for å forberede disse områdene før det kan oppstå utbrudd. Vi retter oss også mot isolerte minoritetssamfunn i landsbygda, Dette innebærer koordinering med lokale myndigheter, etablering av et økumenisk nødkoordinasjonssenter, oversettelse av informasjonsprodukter til lokale språk og massemeldinger gjennom radio.
Kongo: Vi bygger videre på det gode arbeidet som har blitt gjort i forbindelse med ebolautbruddet, og jobber med ulike trossamfunn og religiøse ledere for å spre riktig informasjon om Covid-19.
Libanon: Målrettede tiltak mot spredning av koronaviruset har vært en del av hygieneopplæringen i leirer for syriske flyktninger siden starten av februar. Her jobber vi også med å spre hygieneinformasjon digitalt via SMS, WhatsApp og andre sosiale mediekanaler. Vi har også tilpasset tjenester til voldsofre på krisesentrene, og økt bruken av krisetelefoner (hotlines) for å nå de som er stengt hjemme.
Malawi: Vi inkluderer komponenter på vann, sanitær og hygiene i det pågående arbeidet, som hittil har hatt mødre- og barnehelse som hovedprioritet. Vi når allerede ut til mange sårbare grupper gjennom helseklinikker i en rekke lokalsamfunn på landsbygda og kan enkelt legge til elementer av god hygienepraksis. Vi støtter mobile klinikker som nå distribuerer hygieneartikler og informasjon til lokalsamfunn på landsbygda.
Mali: Vi jobber tett med regionale myndigheter og deler ut hygieneartikler i tillegg til å drive opplæring innen hygiene. Vi planlegger å informere via lokalradio på flere språk og alliere oss med religiøse ledere. Med flere midler vil vi også starte arbeidet med å etablere flere vannsystemer.
Nigeria: Vi forhindrer spredning av Covid-19 gjennom informasjonsdeling på ulike lokale språk og tilgangen til kritiske tjenester opprettholdes gjennom forbedret hygienepraksis og livreddende WASH-tiltak. Fokuset legges på å øke bevisstheten om Covid-19-symptomer og forebygging gjennom kampanjer og meldinger om håndhygiene og sosial distansering. Samtidig utvider vi tilgangen til rent vann, hygiene og sanitær. Vi sikrer også tilgang til kritiske GBV-tjenester, ved å tilby ekstern saksbehandling, psykososiale hjelpetjenester, samt massespredning av viktige GBV-forebyggingstiltak. Dette gjøres i sammenheng med Covid-19 forebygging rettet mot gutter og menn. Vi leverer utstyr og forsyninger som kan bidra til inntektsgenerering. Unge jenter får utstyr som skal brukes i helsetjenester under et utbrudd, samt seksuell og reproduktiv helseopplæring.
Pakistan: Vi jobber gjennom lokale partnere i flere territorier for å sikre lokalsamfunnets tilgang til livreddende WASH-tjenester. I samråd med landets helsedepartementet formidler vi informasjon på lokale språk gjennom blant annet radio, mobile megafoner, flex-plakater og trykte IEC-materialer (information, education and communication) med hygienemeldinger fra departementet og WHO. Vi engasjerer trosledere for å mobilisere lokalsamfunn gjennom religiøse prekener, og ved å lære ungdom å øke bevisstheten rundt personlig hygiene i husholdningen. Vi distribuerer også grunnleggende hygienesett med såper og håndklær, og gir kontantbistand til hygieneartikler, spesielt til de mest utsatte og eldre medlemmene i befolkningen. Husholdninger i områder med de dårligste hygieneforholdene (slum- og landsbyområder) får tildelt rengjøringssett. I tillegg installerer vi håndvaskstasjoner på offentlige steder med tilstrekkelig vannforsyning, og reparerer håndpumper for å sikre vanntilgjengelighet i vannfattige regioner i Sindh-provinsen.
Palestina og Israel: Hygieneopplæring og distribusjon av såpe og desinfeksjonsmiddel. Informasjonsspredning via bla. sms og video. Augusta Victoria hospitalet i Øst Jerusalem har etablert isolatområder med senger for pasienter som er antatt å være smittett. Personalet har fått opplæring i behandling av smittede.
Somalia: I Jubaland, Puntland og Banadir (Mogadishu) regionene sender vi ut massemeldinger om god hygiene, håndvask og sosial distansering. Vi engasjerer mediepersonligheter, og sprer informasjon via SMS og IEC-materiale på offentlige steder. Vi bygger håndvaskstasjoner på offentlige steder og felles latriner/fasiliteter i områder for internt fordrevne, leverer såpe og klor, reparerer vannforsyningssystemer, støtter vannbedrifter, samt distribuerer hygienesett og såpe til utsatte husholdninger. Hygienepromotorer, samfunnskoordinatorer, og utdannings- og vannkomiteer får opplæring i hygienepromotering og GBV-forebygging der det er aktuelt. Vi sikrer kontinuitet i tjenester til overlevende av kjønnsbasert vold, inkludert tilbud om saksbehandling og psykososiale støttetjenester.
Sudan: Vi har ansvar for rent vann, hygientiltak og helsetjenester for nesten 200.000 internt fordrevne i seks leirer i Darfur. Vi sikrer opplæring om Covid-19 og smittevernsutstyr til klinikkene, og har gjort klart et isolasjonssenter for mulige smittede i Sør-Darfur.
Sør-Suden: Vi har satt i gang arbeid med WASH-prosjekter i tilknytning til helsestasjoner. Eksempelvis i Gumuruk i Jonglei der vi nå borer flere vannbrønner og setter opp solcellepumpe som sikrer stabilt og trygt vann til klinikken og lokalbefolkningen. Vi og våre partnere driver hygieneopplæring og gir informasjon om hvordan begrense spredning. Her drar vi nytte av erfaringene fra Ebolaberedskap.
Tanzania: Haydom Lutheran Hospital er igang med informasjonarbeid til ansatte, pasienter og deres familier. Sykehuset har klargjort et eget isolasjons- og behandlingsområde. Barnehage- og barneskolelærere i området har også fått informasjon om koronaviruset. Vi er i dialog med ledelsen i protestantiske, katolske og muslimske samfunn.
Zambia: Hygieneopplæring og informasjon om koronaviruset til flere tusen flyktningfamilier fra Kongo. Sammen med zambiske kirker og deres organisasjoner planlegger vi hvordan vi kan bevisstgjøre og informere lokalbefolkningen om koronapandemien. Vi foreslår tiltak for de mest sårbare overfor myndighetene.
Zimbabwe: Gjennom lokale kirkelige nettverk gjennomfører vi ulike tiltak i Midlands og Matebeleland provinsene. Vi sprer informasjon om forebyggende tiltak, spesielt til områder der slik informasjon vanligvis ikke når frem. Dette innebærer koordinering med lokale myndigheter og etablering av et økumenisk nødkoordinasjonssenter, oversettelse av informasjonsprodukter til lokale språk og meldinger via radio.
Hva bekymrer Kirkens Nødhjelp mest?
Hver dag dør over 700 barn av diaré grunnet mangel på rent vann, trygge sanitærforhold og god hygiene. Én av seks helseinstitusjoner i verden har hverken håndhygienefasiliteter på behandlingsstedet eller såpe og vann på toalettene. Det å leve i fattigdom betyr også at man ofte har dårlig ernæring og liten tilgang på helsetjenester, og man er særdeles dårlig rustet til å bekjempe et virus som korona.
Når folk blir drevet på flukt og må bo i leirer eller uferdige bygninger, har de som regel et nedsatt immunforsvar som vil gjøre dem mer mottagelige for sykdommer som koronavisuet. I tillegg vet vi at viruset smitter lett, og sosial distansering er vanskelig – kanskje umulig – i en leir for internt fordrevne eller flyktninger, hvor folk ufrivillig må bo tett i tett.
Krisepakker som i Norge er ikke alle land forunt. I mange fattige land lever folk fra hånd til munn og har ikke råd til ikke å dra på jobb. Vestlige karantenetiltak vil derfor fungere dårlig dersom ikke annen livsviktig hjelp også kommer frem.
Vold i nære relasjoner øker, barneekteskap øker, som konsekvenser av pandemien. Langtidseffekten av at vold i nære relasjoner og barneekteskap øker er at verden ikke oppnår målene i FNs Bærekraftsmål i forhold til likestilling, frihet fra vold, og helse. Vi er bekymret over at voldsofre ikke får hjelp da krisesentre stenger, at volden øker, og at kvinner og jenter ikke er trygge i sine hjem. Den økonomiske situasjonen for kvinner og jenter forverres og fattigdom øker, noe som kan sette sårbare kvinner og jenter i en situasjon der overlevelse bygges på utnyttelse av kvinnekroppen gjennom salg og bytte av mat mot sex.
