Kirkens Nødhjelps blogg

Hydro mellom barken og veden i Brasil

Hydros utslipp i Brasil har i første kvartal kostet dem en halv milliard, og aluminaverket der går fremdeles for halv maskin. Politikerne, som tidligere har sett gjennom fingrene med store utslippsskandaler, slår hardt ned på en uavhengig aktør som Hydro.

Brasils president Michel Temer ble møtt med demonstrasjoner og kritikk for feilslåtte tiltak mot avskoging da han var i Norge i 2016. Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp.

For drøye to år siden opplevde Brasil sin største gruvekatastrofe noen sinne. I Mariana var gruveselskapet Samarco (brasiliansk- og australskeid) var ansvarlig for at to demninger med giftig slam brast. 17 personer døde, mange hus ble ødelagt og en elv på mer enn 600 km ble forgiftet - med store konsekvenser for dem som bor langs elven. Her så vi liten eller ingen vilje fra politikerne til å straffe Samarco og sikre at selskapene som var ansvarlige for katastrofen ble ansvarliggjort og at hjelp til de rammede kom raskt fram. Lokalbefolkningen som ble rammet, mange av dem svært fattige, kjemper ennå for å få erstatning for ødeleggelsene. Brasils president besøkte katastrofeområdet først etter to uker. Hvorfor slapp de så lett unna mens Hydro nå kjemper for å holde seg flytende, selv om det fremdeles er uklart om de har skyld i problemene i Baracarena?

Utstilling om katastrofen i Mariana. Foto: Gruvekomitéen i Brasil.
Utstilling om katastrofen i Mariana. Foto: Gruvekomitéen i Brasil.

Bindinger mellom selskapene og politikerne

Brasil har en tradisjon for at selskaper betaler for valgkampanjene til politikerne. Gruvesektoren har gitt store summer til partienes valgkamp. Bare i 2014 betalte selskapet Vale ca. 200 millioner kroner til partier og enkeltpolitikere.

Da er det ikke så rart at politikernes vilje til å kritisere ikke er så stor. Selskapene skaper bindinger til politikerne. Lojaliteten til selskapene blir større enn ansvaret og viljen til å sikre at de mange ofrene fra ulykker får skadeserstatning og hjelp til gjenoppbygging. Presset på at selskapene skal betale erstatninger blir mindre. Vi ser også at politikerne blir utsatt for press for å ta politiske beslutninger i favør av gruveindustrien.

Hydro/Alunorte derimot betaler ikke inn til partienes valgkamp. Dermed står politikerne friere til å kritisere Hydro. Uten bindinger til Hydro kan politikerne kreve skadeserstatning og de viser sterk vilje til å kritisere Hydro i den aktuelle situasjonen i Barcarena. For lokalbefolkningen er dette svært viktig. Det endrer maktbalansen og gjør det enklere for lokalsamfunnene å få nye allierte i kamper for sine krav til selskapene. Så lenge selskapene har tette bånd til politikerne er det svært vanskelig for ofrene å nå fram med sine krav.

Den sanitære situasjonen i Barcarena er svært vanskelig. Kloakken går rett i gatene. Foto: Daltro Paiva (IEB).
Den sanitære situasjonen i Barcarena er svært vanskelig. Kloakken går rett i gatene. Foto: Daltro Paiva (IEB).

Dømt for korrupsjon

I Brasil ser vi en økende polarisering etter at eks-president Lula da Silva ble dømt og fengslet for korrupsjon. Korrupsjon knyttet opp til sentrale politikere fra de fleste partier er blitt mer og mer synlig og det har blitt flere både politikere og næringslivsfolk som er blitt tiltalt og fengslet. Likevel er dommen og ikke minst fengslingen av tidligere president Lula blitt en symbolsak for demokratiet. Høyresiden bruker dette som et eksempel på at alle er like for loven, mens Lulas tilhengere mener Lula er dømt og fengslet uten gode bevis. Han blir mer og mer et symbol for rettferdighet og kampen for de fattige.

Mange av politikerne i parlamentet kjemper for gjenvalg for på den måten unngå å bli tiltalt og dømt for korrupsjon. Så lenge de sitter i valgte posisjoner kan de ikke bli tiltalt. To ganger har president Temer unngått å bli stilt for riksrett fordi han har «kjøpt» seg støtte ved å bruke av sin fleksible budsjettpost.

Brukes i valgkampen

Like etter at det omstridte utslippet hendte, kom politikerne raskt på banen og kritiserte det norske multinasjonale selskapet Hydro.

Vi så ganske kjapt politikere som brukte saken om utslippene i sin egen valgkamp. De markerte størst mulig avstand til Hydro, og støtte til den rammede lokalbefolkningen. Den sittende guvernøren i delstaten Pará, Simão Jatene har hatt gode relasjoner til Hydro/Alunorte som jo er en viktig bedrift som gir både skatteinntekter og arbeidsplasser. En av de viktigste utfordrerne til guvernøren, Helder Barbalho fra samme parti som president Temer, har gått kraftig ut mot Jatene og kritiserer ham for ikke å være kritisk nok overfor Hydro.

Utslippet førte til politiske høringer om Hydro og Alunorte i kongressen, og det er nedsatt kommisjoner for å vurdere utslippet på nasjonalt og delstatlig nivå. Den nasjonale sågar uten representasjon fra det sivile samfunn.

Normalt er dette en sak for delstatens institusjoner, men nå er også det føderale organet IBAMA trukket inn, en beslutning tatt av landets president.

I følge avisen O Liberal har miljøvernminister José Sarney sagt i et møte med Pará delstatens kongressmedlemmer at president Temer vil at Hydro skal tas hardt.

En kan spørre seg om ikke president Temer velger å gå så hardt ut mot Hydro som en gjengjeldelse for behandlingen han fikk i Norge, og at det er kritikken han fikk fra norske myndigheter i forbindelse med den økende avskogingen han ikke har glemt.

Bra for lokalsamfunnet

Utviklingen innenfor næringslivet gir oss stadig færre og større selskaper som i kraft av sin økonomiske styrke har store påvirkningsmuligheter. Mange internasjonale selskaper er blitt så store at de har større styrke enn mange nasjonalstater. En slik utvikling er med på å gjøre forskjellene i verden mye større. For å hindre at de store internasjonale selskapene får større innflytelse må korrupsjon og økonomiske bindinger mellom selskaper og politikere forhindres. Da vil myndighetene stå friere til å gjennomføre tiltak som beskytter felleskapet og hindrer en kynisk utnyttelse av folk og lokale ressurser.

Korrupsjon og bindinger mellom politikere og selskaper er ødeleggende for demokratiet. Det at Hydro ikke betaler for partienes valgkampanjer i Brasil er positivt og viktig. Situasjonen i Barcarena viser dette. Når det ikke er slike bindinger kan politikerne friere og bedre utføre sine oppgaver og se bedriftene i kortene. Da blir det viktigere for bedriftene at de har en bærekraftig produksjon som tar hensyn til miljøet og menneskerettighetene.

Del innlegget

 
Facebook