Ophelie er 18 år. Hun står i en nedlagt kullgruve, med sort sand opp på anklene, og hakker med et grav for å finne kullrester. Jeg er på vei for å hilse på henne, men plutselig forsvinner sanda under meg. Jeg faller og sklir, heldigvis ikke mer enn en halvmeter. Rett ved leker sønnen på 2. Han hopper rundt mens mamma jobber.