Blogg-liste
De heldige 3%
Aviser og medier er fulle av skuffede eller fornøyde kommentarer fra organisasjoner og enkeltpersoner etter et veldig spennende valg. Visste du at bare 3 % av verdens befolkning bor i et land der folk kan uttale seg fritt uten å være redd for represalier?
Situasjonen er verst i Afrika og Asia, men alle regioner har land hvor kritiske sivilsamfunnsaktører blir forfulgt. Rommet for sivilsamfunnet er blitt kraftig redusert i 106 land og i mange land må menneskerettighetsforkjempere og klimaaktivister jobbe med frykt for sine egne liv. Civicus skriver at det bare er i 26 land at sivil samfunnsaktører kan jobbe fritt uten frykt for represalier.
Norge best i verden
Mandag gikk nordmenn til valgurnene uten å engste seg for annet enn været. I The Economist sin demokratiindeks for 2016 ligger Norge på topp med nesten full score. Land som regnes som 100% demokratiske falt fra 20 til 19 fra året før.
I Norge har vi lett for å ta demokratiet som en selvfølge. For oss er det opplagt at vi har ytringsfrihet og at enkeltpersoner og frivillige organisasjoner kan ytre seg kritisk til både myndigheter og andre uten at det får alvorlige negative konsekvenser for aktørene.
I følge Civicus, en internasjonal allianse av lokale, nasjonale og internasjonale organisasjoner fra sivil samfunnet, bor faktisk kun 3% av verdens befolkning i land hvor sivilsamfunnsorganisasjoner kan fungere uten frykt for represalier. Rapporten viser til at rommet for kritiske stemmer blir mindre i mange land. Skal demokratiet fungere er det helt nødvendig med aktører som tør å utfordre og kritisere både myndigheter og andre makteliter.
Press i Makedonia, Ungarn, Kroatia og Serbia
Selv i Europa ser vi utfordringer. I Makedonia blir sivil samfunnsorganisasjoner med støtte fra internasjonale frivillige organisasjoner møtt med sterk motstand fra lokale myndigheter. Den samme trenden kan sees hos tilsvarende organisasjoner i Ungarn, Kroatia og Serbia. Når det demokratiske rommet blir mindre vil myndighetene prøve å unngå kritikk ved gjøre det vanskeligere for kritiske røster å operere.
Sivil samfunnet satt under press
Norge jobber i mange land hvor rommet for sivil samfunnet er begrenset. I tiden før den massive flyktningestrømmen av rohingaer fra Myanmar, så vi en begrensning av ytringsfriheten, bl.a. ved at det ble umulig å reise til Rakhine staten for å dokumentere målrettet vold og diskriminering mot rohingaene. I følge FN har nå 290 000 rohingaer flyktet fra Myanmar over grensen til Bangladesh.
ODs arbeid truet
I Brasil har sivilsamfunnet spilt en viktig rolle i den demokratiske utviklingen av landet. Brasil har hatt et aktivt og sammensatt sivilsamfunn av organisasjoner og sosiale bevegelser som har vært både konstruktive og kritiske til myndigheter og andre makteliter. I dagens politiske situasjon har dette blitt kraftig endret. Den nye regjeringen har fjernet sivilsamfunnets egne valgte representanter i mange viktige nasjonale samarbeids organ. Og flere organisasjoner sier at de nå blir overvåket av myndighetene.
I løpet av de siste 25 årene har jeg fulgt tett demokratiseringsprosessene i Brasil. I Kirkens Nødhjelp har vi i samarbeid med Operasjon Dagsverk støttet organisasjoner som har vært med på å etablere et nasjonalt ungdomsråd, CONJUVE, med egne valgte representanter fra ungdomsaktører og myndigheter. Dette har vært et viktig organ for å få drøfte utfordringer Brasils ungdom møter. Den nye regjeringen til president Michel Temer har endret prinsippene for hvordan representanter blir oppnevnt, for å avskaffe autonomien som tidligere har vært en styrke ved Conjuve. Nå er det Temer, via Segov (regjeringssekretariatet) som håndplukker sivilsamfunnsrepresentantene. Dette er et radikalt udemokratisk grep.
Utfordringene for Brasils demokrati ble ytterligere forsterket i går. I følge mediahuset Globo har det føderale politiet beskyldt president Temer og den tidligere lederen av deputer- kammeret i parlamentet, Eduardo Cunha (han er fengslet) for å lede en kriminell gruppe som har forsynt seg ulovlig av offentlige midler.
Sårbare stater
Mange av landene som blir prioritert i Norges arbeid med sårbare stater blir i demokratiindeksen til The Economist beskrevet som autoritære eller halvautoritære regimer. Rommet for sivilsamfunnet svært begrenset i disse landene. Dette skaper utfordringer og muligheter for norsk bistandspolitikk. Vi må fortsatt legge vekt på å fremme menneskerettigheter og demokrati. Parallelt med annet utviklingsarbeid er det viktig å styrke støtten til sivilsamfunnsaktører. Sterke nasjonale og lokale organisasjoner som både kan se myndighetene i kortene og sikre større folkelig deltakelse trengs for å sikre en demokratisk utvikling.