Kirkens Nødhjelps blogg

"Det skal bli slutt på all aktivisme i Brasil"

Dette uttalte den nå nyvalgte presidenten i Brasil Jair Bolsonaro søndag (7/10) etter at resultatet fra første valgrunde var klart. Er det retorikk eller blir Brasil nok et land som vil gi svært trange kår for sivilsamfunnet?

Mindre rom for sivilsamfunn

Vi har sett det i mange land. Frivillige organisasjoner og sosiale bevegelser som kjemper for menneskerettigheter, redusert ulikhet, en bedre klimapolitikk, jordreform og å redusere fattigdom har fått svært vanskelige kår. I land som Tanzania, Zambia og Malawi i Afrika har rommet for sivilt samfunn blitt mindre. Nå skjer det også i Europa. Ungarn og Polen er eksempler på dette.

I en ny rapport fra Civicus, en internasjonal paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner, kommer det fram at nesten 6 av 10 land begrenser folks fundamentale rett til å organisere seg og til å utrykke seg offentlig.

Brasil har siden 1990 bygget opp et sterkt sivilsamfunn. Klimakonferansen i Rio i 1992 var med på å starte en prosess for nettverksbygging blant organisasjonene i Brasil. Grasrotarbeid, mobilisering og samarbeid i store nettverk har vært med på å forme et sterkt sivilt samfunn. Dette har ført til store forbedringer i folks levekår på mange områder. Sterkt påvirkningsarbeid overfor myndighetene har ført til merkbare resultater for folk flest. Men disse endringer møter motbør og den nyvalgte presidenten har valgt å fronte dette.

Frykt for represalier og vold

Selv om den nye regjeringen ikke innsettes før ved nyttår merkes det at den nyvalgte presidenten Jair Bolsonaro allerede nå preger det som skjer. Frykten brer seg og volden øker. Statlig vold kan komme som kriminalisering av sosiale bevegelser og ved at frivillige organisasjoner vil få det vanskelig. Internasjonal støtte til organisasjonene kan få sterke restriksjoner. Volden fra såkalte militser som støtter Bolsonaro er økende allerede. De som husker hvordan militærdiktaturet opererte frykter for framtiden. Bolsonaros uttalelser om tortur skaper frykt. Under en demonstrasjon mot nye amnestilover i 2008 sier Bolsonaro følgende til demonstrantene. «Feilen under diktaturet var at de torturerte og ikke drepte.»

Denne utviklingen skjer samtidig som grunnloven fra 1988 markerer 30års jubileum. Den la grunnlaget for at Brasil i dag har et sterkt sivilsamfunn.

En av Kirkens Nødhjelps tidligere samarbeidspartnere MST, De jordløses bevegelse kan komme til å få en terroristmerkelapp på seg. Det vil skape store problemer for det sosiale lokomotivet i Brasil som har fått bosatt over 450 000 familier.

Helt nylig ble to av deres ledere Rodrigo Celestino og José Bernardo da Silva drept i Alhandra i delstaten Paraíba. Vitner sier at drapsmennene tok seg inn på området og skjøt mot området hvor folk i bosettingen spiste middag. MSTs leder João Pedro Stédile‏ sier i en uttalelse at drapet av de to lederne er et resultat av propagandaen om vold og straffefrihet som den nyvalgte presidenten kom med under valgkampen.

Andre organisasjoner sier at allerede nå så har valgresultatet ført til stor grad av frykt og at de må ta forholdsregler for å sikre sine ansatte.

Det sittende parlamentet som er svært konservativt jobber med forslag som bl.a. vil sette urfolks rettigheter sterkt tilbake. Dette forsterkes av Bolsonaros retorikk mot urfolk. Han ønsker å åpne opp for mer økonomisk aktivitet i Amasonas. Dette vil føre til mer hogst og svekke urfolks rettigheter i området. Urfolksorganisasjoner og organisasjoner som jobber tett med urfolk vil få begrensninger og nye utfordringer i sitt arbeid.

APIB, et nasjonalt nettverk av regionale urfolksnettverk i Brasil, hadde nylig em markering hvor de overleverte et brev med ti krav til Bolsonaro og den kommende regjeringen. De krever bl.a:

1. Umiddelbart sette i gang tiltak for å tvinge de mange okkupantene ut av urfolksområder og effektivt beskytte slike områder.
2. Godkjenne og beskytte alle urfolksområder med spesiell oppmerksomhet rettet mot på områder til isolerte urfolk.

 

Selv om Brasil i dag har et sterkt og omfattende sivilt samfunn blir det spennende å se om de klarer overgangen til det nye regime som så klart har uttalt at de vil sette begrensinger for deres mulighet til å arbeide.

Norge må bidra

Norge har en viktig rolle å spille for å motvirke de negative holdningene og handlingene mot det sivile samfunn vi ser i mange land. Det er viktig at norske myndigheter fremmer dette i sine samtaler både bilateralt med andre land, men også i forhandlinger i de globale organisasjonene som FN.

Del innlegget

Tweet