Kirkens Nødhjelps blogg

Husk verden i valget!

I dag er det et halvt år til stortingsvalget. Vanligvis kommer ikke de internasjonale sakene høyest på dagsorden i valgkampen, men det siste året har vi for alvor erfart at det som skjer langt borte, kan få store konsekvenser for oss i Norge. Og det som skjer i Norge, kan få konsekvenser for mennesker i andre land. Her er tre eksempler på saker hvor norske politikere har mulighet til å påvirke verdens utvikling.

I Darfur i Sudan må 25 år gamle Habiba grave frem drikkevannet sitt fra en tørr elv. Habiba blir syk av det skitne vannet hun må dele med geiter og andre dyr. Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp.

Klima er vår tids største krise – Norge må gjøre mye mer! 

Klimakrisen er her. Den kommer til å bli verre, men det er fortsatt mye vi kan gjøre for å kutte utslipp og ruste oss mot de klimaendringene som uansett vil komme. Det er verdens fattige som er mest sårbare i denne situasjonen. De trenger hjelp til å tilpasse seg global oppvarming og ekstremvær, og for å kunne beholde levebrød og ha nok mat og vann i fremtiden. 

For å håndtere klimakrisen må politikerne ha to tanker i hodet på en gang – både utslippskutt og klimatilpasning. Med dagens utslippsnivå styrer verden mot en oppvarming på 3°C. Ikke 1.5°C, som er målet i Paris-avtalen. Det er bra at Solberg-regjeringen har satt et mål om at Norge skal kutte minst 50 %, og opp mot 55 %, av våre utslipp innen 2030. Nå er det viktig at målet følges opp slik at utslippene faktisk kuttes, og at Norge øker beløpet som gis til klimatilpasning i fattige land.  

Ifølge rapporten Norway's Fair Share er Norges rettmessige andel av støtten til klimatilpasning på 15 milliarder kroner årlig. I dag gir vi kun en halv milliard. Beløpet må økes betraktelig, og det må komme på toppen av dagens bistandsbudsjett. Kirkens Nødhjelp publiserte en rapport i fjor om nye innovative måter vi kan skaffe til veie pengene som trengs til klimatilpasning og klimafinansiering, her er det mange gode forslag som vi håper partiene vil vurdere.  

Tar Norge på seg ledertrøya for nye globale skatteregler? 

Med Solberg-regjeringen har Norge gjort mye bra i det internasjonale arbeidet mot skatteunndragelser og for finansiell åpenhet. Fattige land taper hvert år flere hundre milliarder dollar på grunn av skatteunndragelse – penger som kunne gått til sårt tiltrengt utvikling og klimatiltak. Det er vanskelig å se for seg at vi vil klare å oppnå FNs bærekraftsmål hvis ikke verdenssamfunnet snart får på plass oppdaterte regler for skatt. Og nå har det åpnet seg et mulighetsrom for å gjøre nettopp det.  

Nylig kom FNs FACTI-rapport, som blant annet Norge har tatt initiativ til, med en rekke anbefalinger innen skatt og finansiell åpenhet. Sentralt står anbefalingen om en internasjonal skattekonvensjon. Det geniale med en slik konvensjon er at den kan romme en lang rekke av tiltakene og reglene som er nødvendige for å gjøre skattesystemet rettferdig. Vi kan rett og slett få til veldig mye samlet under én paraply på høyest mulig juridiske nivå. Kirkens Nødhjelp oppfordrer regjeringen til å intensivere den allerede gode innsatsen for global skatterettferdighet og ta initiativ til en slik konvensjon. Det er også viktig at partiene som i disse dager vedtar partiprogrammer, legger inn politikk for at Norge kan gripe denne historiske muligheten.  

Senterpartiet fikk i sin tid inn et punkt om at Norge skulle jobbe for en klasevåpenkonvensjon i Soria Moria-erklæringen. Følgene av dette ble et målrettet arbeid i regi av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, som resulterte i at konvensjonen som forbyr klasevåpen trådte i kraft i 2010. Man gikk fra en situasjon der klasevåpen var et vanlig våpen i krig, til at det nesten ikke blir brukt. Mange menneskeliv har blitt spart, og mange har sluppet å bli lemlestet og skadet for livet. Et godt eksempel på hvor vidtrekkende betydning politiske avgjørelser i et lite land som Norge kan ha. 
 

Vi kan ikke risikere at norske våpen blir brukt i kriger – regelverket må endres

Nylig kom rapporten fra Riksrevisjonen som viser svikt i alle ledd når det gjelder kontroll av norsk våpeneksport. Siden krigen i Jemen startet i 2015, har Norge solgt våpen, militært utstyr og flerbruksvarer til statene som kriger der til en verdi av 800 millioner kr. Eksporten til Saudi-Arabia og Emiratene, som er de ledende landene i koalisjonen som kriger, økte med flere hundre prosent. All den tid dette skjedde under dagens regelverk, er det høyst nødvendig å endre regelverket for å sikre at dette ikke skjer igjen. Det første steget på veien bør være et offentlig utvalg som gjør en helhetlig gjennomgang av norsk eksportregelverk og –kontroll. Kirkens Nødhjelp oppfordrer alle partier til å inkludere dette i sine partiprogrammer.  

I dag er det også ett år siden Norge stengte ned for å beskytte oss mot et globalt virus. Dette året har smertelig vist alle nordmenn at vi er en integrert del av en global verden. Norge har bidratt til lederskap i arbeidet for en mer rettferdig fordeling av vaksine. Veien frem mot rettferdig fordeling av vaksine er lang og krevende, men innsatsen viser at Norge har ressurser og et stort engasjement for en mer rettferdig verden. Demokrati og inkluderende offentlig politisk debatt gir oss grunnlaget for å tenke ut, diskutere og bryne forslag om verdenspolitikk mot hverandre. Partiene står nå i startgropa av landsmøtesesongen, og vi håper på mange debatter og gode vedtak for en mer rettferdig og bærekraftig verden.

Publisert: fredag 12. mars 2021