Kirkens Nødhjelps blogg

Trygghet i et lite avtrede

Å bli voldtatt på et toalett er vanligere enn vi tror. Da jeg jobbet i Somalia viste intern statistikk at rundt 10% av voldtektene i leirene for internt fordrevne skjedde på do. Dårlig sikrede toaletter er en unødvendig risiko.

Landsbyen Qazi Rasool Bux Rajjar. Landsbyen har fått vann med midler fra TV-aksjonen. Hurmat (15) var redd for å gå på do i skogen før. Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp

Å være på flukt er en krisesituasjon som er utenkelig for de fleste av oss. Å miste alt du eier og har, mangle grunnleggende ting som klær, varme, mat og vann er ikke noe de fleste av oss kommer til å oppleve, heldigvis. Vi jenter vil i tillegg mangle bind og tamponger, noe som kan virke trivielt på mange, men tenk deg om. Hva ville du gjort den dagen blodet drypper og du står der uten noen hjelpemidler. Panikkfølelsen der du sitter på trikken og lurer på om du blør gjennom buksa. Å være på flukt, reduserer selvrespekt, følelsen av egenverdi og verdighet.

Tenk deg…

Flukten har ført deg til en leir for fordrevne, du har lagt igjen alt du eier og har hjemme da du måtte ta med deg familien og løpe ut døren. Redde ditt eget liv. Redde dine barns liv. I leiren får du tildelt et telt, noen kokeredskaper, matter og et teppe. Du får en plass for å sette opp teltet ditt, og du blir vist hvor toalettfasilitetene er. Toalettene er som et norsk utedo fra 60-tallet, dog tilpasset lokale praksiser (ofte beskrevet som ‘et hull i bakken’, altså gulv med hull i). Vegger. Tak. En dør. Ofte er vegger og dører laget av plast. Det er mørkt, elektrisk belysning finnes ikke. Hvis du skal vaske deg, må du ofte gjøre det på samme rom som hullet slik at vannet du bruker kan renne ned.

En kveld bestemmer du deg for å benytte deg av fasilitetene. Du skal dusje, for første gang på flere dager. Etter solens nedgang, etter at familien har fått mat, tar du med deg vannbøtten pluss litt såpe og går ned til de kommunale toalettene i mørket.

Mørket skjuler skyggene som venter, venter på deg. Overfaller deg, overmanner deg, og presser deg inn på toalettet. To skygger blir med deg inn på do, en skygge låser døren utenfra. Du presses ned på gulvet, og du voldtas. Først av en skygge, så av den neste. Den første tar vannbøtta di, slår den over deg, og ber deg kle på deg slik at du ikke ser ut som den hora du er. Døra åpnes, og skyggene forsvinner. Du ligger igjen, ødelagt, våt, og rister av skam, sinne og skyldfølelse. Verdigheten du søkte gjennom en vask er borte, du skrubber deg, men følelsen av å være skitten forsvinner ikke.

Doinspeksjon for å sjekke sikkerheten for jenter. Foto: Silje Heitmann / Kirkens Nødhjelp.
Doinspeksjon for å sjekke sikkerheten for jenter. Foto: Silje Heitmann / Kirkens Nødhjelp.

Tryggheten nedprioriteres

Slik starter dessverre historiene til mange jenter som jeg møter på mine reiser. Kommunale do blir ofte plassert i utkanten av leiren på grunn av fare for sykdommer, lukt og at det skal være enkelt å tømme toalettene. Plasseringen blir oftest tatt av ingeniører som tenker praktisk og ser etter billige løsninger til flest antall mennesker. Dessverre glemmes kvinnenes synspunkter på hvor det er trygt å bevege seg. Hvor og når de faktisk kan gå på do. Det sies at det er tryggere å gå på do enn å gjøre fra seg i ‘buskene utenfor leiren’, og det er sant på mange måter – i alle fall når det gjelder å forhindre at sykdommer spres. Problemet er bare at faren for å bli overfalt ute på ‘jordene’ bare har forflyttet seg inn på doene.

Sist jeg var på tur til Burundi, samlet vi sammen alle våre vann-, sanitær- og hygieneeksperter fra Burundi og Kongo, for å sette fokus på forebygging av voldtekt i vår innsats. Vi gikk gjennom reglementer, anbefalinger og metoder som vi kan bruke i felt for å sikre at de toalettene vi installerer er trygge for kvinner og jenter i alle aldre. Vi så på fysisk plassering, sikkerhet på dører og vegger, låser på dører, og vi lyttet til hva kvinner mente var en sikker plassering av toalettene. Det er rart hvor vanlig det er å se låser på utsiden av do-dørene. Man kan altså låse døren etter at man har vært på do. Tanken fra mange ingeniører er at da kan ingen dyr eller lignende komme inn på doene, men de glemmer sikkerheten til jentene som skal bruke dem.

Fra do til do

Det ble en interessant runde, jeg tror vi besøkte rundt 50 do på en dag. Veldig mange var ikke sikret fra innsiden, og mange manglet hele eller deler av dør og vegger. Rent sanitærmessig fungerer de, men i praksis ga de ikke noe skjul for kvinnene. Denne dagen åpent også de mannlige ingeniørene øynene opp for hvordan de med enkle praktiske grep kan gjøre hverdagen – om ikke livet – til disse jentene bedre. Frykten for å bli voldtatt på dass er dessverre en del av hverdagen til mange jenter og kvinner på flukt, det er rett og slett for teit at vi ikke kan forhindre dette.

I Norge klager vi over at jenter og kvinner bruker så lang tid på do, siden vi ofte går i samlet flokk. I mange land er det en dyd av nødvendighet.

Del innlegget

 
Facebook