Verden har gjort store fremskritt de siste årene. I 2015 fikk verden både en global klimaavtale og nye bærekraftsmål med mål å utrydde all fattigdom innen 2030. De bindende forpliktelsene i disse avtalene fordrer nye politiske grep.
Det forplikter, og må legge sterke føringer på de neste årenes budsjetter.
Vi er glade for norske myndigheters forpliktelse til å opprettholde et høyt bistandsbudsjett. Det er et viktig solidarisk bidrag fra et av verdens rikeste land. Vi er også glade for at regjeringen i en ny tid vil modernisere bistanden og gjøre den enda 'smartere'. Vi vil gjerne være en konstruktiv medspiller i deres videre arbeid.
Kirkens Nødhjelps overordnede mål i vår nye strategiperiode 2016-2020 er å «save lives» og «seek justice» og vi satser nå mer enn tidligere på nødhjelp, tilgang til rent vann og religiøse aktørers rolle. Vi har lagt ned fem landkontorer for å oppnå større effekt i færre land.
Vi ser at det i mange tilfeller kan være synergieffekter mellom norske og fattige lands interesser og blir gjerne med på å identifisere områder der dette kan fungere best. Kirkens Nødhjelp vil likefullt advare mot en dreining i bistanden, som innebærer at norske interesser får en mer sentral plass, direkte eller indirekte. Det vil redusere bistandens legitimitet og begrense dens mulighet til å oppnå nødvendige resultater.
Vi mener at utviklingseffekt for fattige land og fattige mennesker alltid må være det overordnede målet for bistand og utviklingspolitikk.
Vi er glade for regjeringens tydelige satsing på humanitær nødhjelp og ber om at den fortsetter på et høyt nivå i 2017. Vi støtter også at langsiktig bistand og humanitær nødhjelp må sees mer i sammenheng. Realiteten på våre landkontorer er at det ikke er noe entydig skille mellom disse. Vi er derfor opptatt av at intensjonen bak «gap»-bevilgingen videreføres. Det er helt avgjørende at det satses på langsiktig bistand for å unngå situasjoner med humanitær nødhjelp. Etiopia er det mest prekære eksempelet på det nå. Det gir bedre resultater tidligere, er billigere og ikke minst – det redder flere liv.
Andelen nødhjelp som går til lokale og nasjonale aktører er svært lav. Partnerskap med disse aktørene sikrer bærekraft, er billigere - og bidrar til at nødhjelpen kan nå ut til områder vestlige aktører ikke kan nå. Vi ber derfor om at bevilgningen som går via lokale og nasjonale aktører økes.
Vi støtter FNs generalsekretær Ban Ki-Moon som nylig uttalte at en økning i humanitær bistand ikke skal gå på bekostning av langsiktig bistand. Langsiktig bistand er viktig både for å forebygge at katastrofen skjer, men også for å sikre at stater med høy økonomisk vekst utvikler seg til å bli stabile, demokratiske samfunn.
Kirkens Nødhjelp ser viktigheten av geografisk og tematisk konsentrasjon. Derfor har vi lenge uttrykt støtte til regjeringens tiltak. Nye valg rundt konsentrasjon må tas på bakgrunn av utviklingsfaglige vurderinger, ikke ut fra norske interesser. Vi mener likevel at 12 fokusland er noe for lite og at det bør utvides med blant annet Kongo. Med sterk norsk tilstedeværelse og lang historie, har Norge her en mulighet til å gjøre en forskjell.
I Stortingsmeldingen om menneskerettigheter viser regjeringen til at aktører i det sivile samfunn har en pådriverrolle og kontrollfunksjon overfor et lands myndigheter. I sårbare stater kan de være brobygger mellom folk og stat, og leverandør av grunnleggende tjenester. I mellominntektsland med voksende ulikhet har aktører fra det sivile samfunn en viktig rolle i å beskytte sårbare grupper og bidra til en rettferdig fordelingspolitikk.
For å sikre bedre resultater, bør det inngås flere langsiktige avtaler med de frivillige organisasjonene og skapes en forutsigbar budsjettprosess for dem.
Regjeringen bør inkludere religion mer i sitt arbeid og tilrettelegge for tettere samarbeid med religiøse aktører i arbeidet med de nye bærekraftsmålene, og i den nye satsingen på sårbare stater. Religion kan være en kime til konflikt, men også til løsning og vi vil vise til tyske myndigheters store satsing på religion i utviklingssamarbeidet.
De nåværende rapportene på samstemthet som del av statsbudsjettet fungerer meget dårlig. Arbeidet med å sikre en samstemt politikk for utvikling bør utvides og koordineres i UD. En årlig evaluering av hvorvidt norsk politikk er samstemt for utvikling bør foretas av en uavhengig instans.
Kirkens Nødhjelp ber om at:
Vekst i utviklingsland og i lokalt næringsliv er avgjørende for fattigdomsbekjempelse. Imidlertid er det en forutsetning at veksten kommer de fattige til gode. Her er bærekraftige investeringer avgjørende, sammen med fungerende skattesystemer og et sterkt sivilsamfunn.
Kirkens Nødhjelp er glade for løftene i regjeringserklæringen om å opprette et investeringsprogram i SPU for investeringer i fattige land og fremvoksende markeder, og om å vurdere et eget mandat for fornybar energi. Vi mener det er en klok timing å iverksette disse tiltakene nå, særlig i lys av Paris-avtalen, FNs bærekraftsmål og den siste tidens utvikling på fossilmarkedet.
Energi er en forutsetning for utvikling og vekst, og behovet øker nå sterkt i de fleste utviklingsland. Samtidig som energibehovet går opp, skal klimautslippene ned. Bloomberg har nylig estimert at behovet for investeringer i fornybar energi er på 12.100 milliarder dollar de neste 25 årene, dersom vi skal nå målene i Paris-avtalen. Dette er en stor mulighet for oljefondet.
Kirkens Nødhjelp er derfor positive til forslaget om å åpne for at oljefondet kan investere i unotert infrastruktur og ber i den forbindelse om at:
Tross høy vekst i mange fattige land har gapet mellom de fattigste og de rikeste i følge OECD økt. De skadelige samfunnsmessige konsekvensene av økende ulikhet, som redusert vekst og økt sårbarhet, blir stadig bedre dokumentert. Økt ulikhet kan bidra til sosial nød og uro, samt økende arbeidsledighet i mange sårbare regioner. Å bekjempe ulikhet vil derfor også være et virkemiddel mot ekstremisme. Dette er sentralt i FNs bærekraftsmål og det er dermed også en del av Norges ansvar å redusere ulikheten fram mot 2030. Det er derfor avgjørende at norsk politikk bidrar til å øke utviklingslands egne inntekter til omfordeling, samtidig som man retter bistand inn mot de fattige og sårbare.
Kirkens Nødhjelp ber om at:
Klimaavtalen fra Paris satte en ny kurs. Alle verdens land ble enige om at vi nå skal etterstrebe å nå 1,5°C- fremfor 2°C-målet. Avtalen slår fast at det er de rike landene som sitter med det største ansvaret. Vi vet at det er de som har gjort minst for å skape klimaendringene som rammes hardest.
I regjeringserklæringen står det at 'Regjeringen vil føre en ambisiøs nasjonal klimapolitikk med en langsiktig omstilling til et lavutslippsamfunn innen 2050'. Dette forutsetter at vi setter i gang umiddelbart. Vi vet at det tar tid før tiltakene som settes i gang bærer frukter, og det er derfor avgjørende å sette i gang nå.
Norge må skjerpe klimatiltakene på hjemmebane. Det rettmessige ansvaret som ligger på Norge tilsier at vi både må bidra med mer klimafinansiering i fattige land og flere tiltak og dypere utslippskutt på hjemmebane. De eksisterende planene ble utviklet med utgangspunkt i 2°C-målet og må nå skjerpes.
Kirkens Nødhjelp ber om at:
Vi arbeider med Klima i disse landene:
| Angola | Haiti |
| Etiopia | Guatemala |
Publisert: