Statsbudsjettet 2017

Regjeringens prioritering av egne sikkerhetsinteresser setter bistandsresultatene i fare

Regjeringen opprettholder en høy post til flyktningtiltak i Norge

Andelen til asylutgifter i Norge på bistandsbudsjettet er fremdeles høyt, 10,9 % og spiser for stor del av bistandskaka. På 20 år er denne prosenten til asyl på bistandsbudsjettet en av de høyeste.

- Vi skal ta i mot flyktninger på en skikkelig måte, men det er uholdbart at det går på bekostning av fattige og sårbare mennesker i andre deler av verden, sier generalsekretær Anne-Marie Helland.

Generalsekretær Anne-Marie Helland.
Generalsekretær Anne-Marie Helland.

All bistand må ha utviklingseffekt

- Det er viktig å få bekreftet et bistandsbudsjett på 1%, noe det har vært bred enighet om i Norge over lang tid. Men, vi ser en tendens til at bistandspolitikken rettes mer etter Norges egne interesser og vi må følge med på hvor bistanden går. Interessen for å hindre at folk på flukt kommer til Norge og vårt eget behov for sikkerhet i en utrygg verden synes å være et av motivene i dette budsjettet, sier generalsekretær Anne Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

- At fattige land og fattige mennesker får effekt av vår bistand og utviklingspolitikk, må være et selvsagt mål. Det er dessverre likevel ingen selvfølge. Derfor trenger vi en egen minister som har dette som oppgave, for å unngå at man flytter penger fra verdens fattige til egne interesser og eget land, sier Helland.

Kirkens Nødhjelp frykter at vi ikke vinner kampen mot fattigdom hvis vi bare prioriterer bistand som gir raske resultater.

- Mange av landene som mottar norsk bistand er såkalte sårbare stater. Her finnes det få raske løsninger, til det er problemene for komplekse. Vi må innse at ting vil ta lenger tid, og velge de løsningene som gir varig endring og som er til det beste for menneskene i landet, sier generalsekretær Anne- Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

Støtten til dem som kjemper mot vold og brudd på menneskerettigheter og for demokrati og fordeling av godene i fattige land, står på stedet hvil. Dette er en viktig post som har stor langtidseffekt.

– I en verden der ulikhetene øker, er det helt avgjørende å ha et grasrotbevegelser som kan kreve demokratisk styresett og rettferdig fordeling. Dette forebygger at flere land havner i kategorien sårbare, sier Helland.

- Våre penger må skape langsiktige endringer innenfra, på folkets premisser. Frivillige organisasjoner som religiøse aktører, kvinneorganisasjoner og folkebevegelser i sør, sikrer at folk tar del i sin egen samfunnsutvikling – dette er avgjørende for å bygge demokratiske, deltakende samfunn der folk kan påvirke framtida. Derfor er støtten til lokale og nasjonale bevegelser så utrolig viktig, Helland.

Også i humanitære kriser er lokale aktører viktige, men i dag går kun 0,2% til disse når det inntreffer en katastrofe.

- Lokale organisasjoner er til stede både før, under og etter at kriser og katastrofer inntreffer. De kjenner samfunnet og kulturen, og er de første til å respondere. Under det humanitære toppmøtet i Istanbul i mai skrev Norge under på at 25% av ressursene må å til lokale aktører. Dette må gjenspeiles i statsbudsjettet.

 

Mangler bærekraftsplan!

Innen 2030 skal bærekraftsmålene som ble vedtatt i fjor oppfylles. Uten en plan blir dette vanskelig.

- Nå er det statsbudsjettet som avgjør hva vi foretar oss. Det bør være omvendt: vi trenger en plan knyttet til bærekraftsmålene som binder statsbudsjettet år og etter år på tvers av skiftende regjeringer. Dette vil skape mer forutsigbarhet og bedre resultater. Nå er statsbudsjettet krydret med referanser til bærekraftsmålene her og der, men dette er ikke tilstrekkelig.

Kontakt:

Generalsekretær Anne- Marie Helland 95 92 17 13
Leder for politikk og samfunn Ingrid Næss-Holm 45 43 90 34
Pressekontakt: Kommunikasjonssjef Håkon Haugsbø 90 67 83 69

 

Les mer om vårt arbeid med Klima her

Vi arbeider med Klima i disse landene:

Angola Burundi
Etiopia Guatemala
Haiti  

Publisert: