Kirkens Nødhjelps blogg

La Oljefondet tjene på klimamillionene

I vår skal Stortinget bestemme om Oljefondet skal få lov til å investere mer i fornybar energi og i utviklingsland. Gevinsten for klima og global utvikling vil være betydelig. I tillegg begynner rådene fra finansekspertene å bli overveldende tydelige: Dette er god business!

Foto: Ainsley Baldwin

At dette er god butikk, er årsaken til at Norges Bank (Oljefondets forvalter) selv har ønsket siden 2006 at Oljefondet skal få investere i såkalt unotert infrastruktur. Altså anlegg - som for eksempel vindmølleparker eller solcelleparker - som ikke er på børs. Finansdepartementet har derimot i sine innstillinger år etter år unnlatt å lytte til ekspertenes råd. Nå er det opp til stortingspolitikerne til å la Oljefondet tjene penger på det grønne skiftet. Det virker nemlig som om Finansdepartementet undervurderer markedet og overvurderer risikoen tilknyttet slike investeringer.

Betydelig klima- og utviklingseffekt

Det vil følge betydelige klimaeffekter av slike investeringer siden det aller meste av verdens fornybare energi ikke er på børs. Og siden de ikke er børsnotert, har Stortinget bestemt at Oljefondet ikke får lov til å investere i de fleste fornybar energi-prosjektene. Dette er det på tide at Stortinget gjør noe med! WWF estimerer at hvis fem prosent av fondet investeres i infrastruktur for fornybar energi, vil det spare kloden for 35 ganger Norges årlige klimagassutslipp. Dette er dermed kanskje det mest betydelige enkelttiltaket Norge kan gjøre for verdens klima.

Ved å investere 5% av Oljefondet i unotert, fornybar energi i utviklingsland, kan vi både kutte 35 ganger Norges utslipp årlig og skape 1 million arbeidsplasser.
Ved å investere 5% av Oljefondet i unotert, fornybar energi i utviklingsland, kan vi både kutte 35 ganger Norges utslipp årlig og skape 1 million arbeidsplasser.

Om disse investeringene når utviklingsland, vil det også skape en utviklingseffekt, da det vil føre til at det blir lettere for Oljefondet å investere i utviklingsland, der spesielt lite infrastruktur er på børs. I mange utviklingsland er manglende infrastruktur en flaskehals for økonomisk vekst og det er derfor et stort behov for investeringer i generell infrastruktur i disse landene. I tillegg viser de samme beregningene at dette også vil skape over én million sårt tiltrengte arbeidsplasser verden over.

Økonomisk gevinst

Verdensmarkedet snur seg mer og mer mot grønn og miljøvennlig energi. En fersk rapport, utgitt av New Climate Economy, viser at over de neste 15 årene så må det investeres 90 billioner dollar i markedet for fornybar energi; altså et svært lukrativt marked å være en del av. Det anslås videre at opp imot to tredjedeler av dette kommer til å bli investert i «det globale sør», noe som tilsvarer ca. 4 billioner dollar i året. Faktisk investeres det allerede nå mer i fornybar energi hvert år enn i nye fossile prosjekter og Bloomberg forventer at to tredjedeler av alle investeringer i kraftbransjen de neste 25 årene vil skje innen fornybar energi, med sol og vind i spissen. I mange land har også fornybar energi allerede blitt billigere enn kull og gass og lønnsomt uten subsidier, noe som gjør det enda mer attraktivt og mye mindre risikabelt. Alt dette gjør at markedet vokser svært hurtig. Sammenlignet med verdens øvrige vekst i BNP, vokser det dobbelt så fort.

Estimert vekst i fornybarmarkedet.
Estimert vekst i fornybarmarkedet.

Med andre ord er det ikke nok med at dette vil gi positive effekter for både klima og utvikling. Dette er et av svært få tiltak Norge kan gjøre på disse to områdene, som vi alle faktisk kommer til å tjene penger på. En fersk rapport fra The Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA) viser at godt forvaltede investeringer i dette markedet gir svært god avkastning; helt opp mot 15 prosent. Til sammenligning hadde Oljefondet i 2016 en avkastning på under sju prosent. I 2015 var avkastningen under tre prosent.

Håndterbar risiko

Finansdepartementet legger derimot vekt på at disse investeringene er for risikable. Vi anerkjenner at det er risiko knyttet til disse investeringene, men dette gjelder alle investeringer - også de Oljefondet gjør i dag. Fondet klarer derimot å begrense risikoen til å være i tråd med fondets risikoprofil. Akkurat det samme er mulig å gjøre med investeringer i unotert infrastruktur.

Finansdepartementet ser spesielt på to former for risiko som et viktig argument mot å åpne for investeringer i unotert infrastruktur:

  • -Politisk risiko (risiko knyttet til politiske endringer i det landet en investering finner sted. Eksempel: Et investeringsprosjekt kan bli negativt påvirket av at et land velger en ny president).
  • - Omdømmerisiko (risiko knyttet til Oljefondets omdømme. Eksempel: Dersom Oljefondet investerer i et prosjekt som fører til avskoging, vil det kunne skade fondets omdømme).

 

Når det gjelder politisk risiko, peker både rapporten fra McKinsey, som ble skrevet på bestilling fra Finansdepartementet, rapporten fra IEEFA og Norges Bank selv på flere tiltak man kan bruke for å minimere denne risikoen. Rapportene vektlegger at denne risikoen kan håndteres på samme måte som andre type investeringer: Gjennom en kombinasjon av tiltak som for eksempel å investere sammen med multilaterale utviklingsbanker og lokalt baserte partnere, gjennomføre grundige analyser i forkant av investeringene, vurdere hvilke land og prosjektfaser som gir mindre risiko og fondet kan inngå forsikringer mot politisk risiko.

Omdømmerisiko lar seg også håndtere. Fondet må på forhånd gjøre en grundig vurdering av hvilke sektorer og nøyaktig hvilke prosjekter de burde investere i. Ett av de viktigste tiltakene vil være å få på plass en effektiv tilnærming til å håndtere ESG-faktorer (Environment, Social and Governance), som også blir trukket fram av McKinsey. Det vil si å påse at et prosjekt er i tråd med forventningene til sentrale interessenter hvor prosjekter befinner seg, for eksempel lokalbefolkningen og lokale myndigheter. Det finnes flere internasjonale standarder som kan veilede investorer i denne sammenheng, og som Oljefondet bør benytte seg av. Da vil hensyn til blant annet urfolks rettigheter, naturmangfold, nasjonal institusjonsbygging og sivilsamfunn være ivaretatt.

Alt dette er fullt overkommelig for Oljefondet, som er verdens største statlige investeringsfond. Spesielt med tanke på at hele 62 prosent av verdens statlige investeringsfond er inne i dette markedet, fordi de mener at risikoen er fullt håndterbart. Altså får vi klimagevinst, utviklingseffekt og økonomisk fortjeneste. Med andre ord en soleklar vinn-vinn-situasjon! Derfor er tiden nå inne for at Stortinget lar Oljefondet tjene penger på et av Norges viktigste klimabidrag.

Del innlegget