Blogg-liste
Lurt inn i slavearbeid
Mot en liten sum penger og lovnader om fast inntekt sender fattige foreldre i Malawi ungene sine ut i slavearbeid. Hverken barna eller foreldrene vet hva de går til. 17-årige Enock jobbet 11-timersdager med ett måltid i døgnet til Frelsesarmeen reddet ham.
Menneskehandel - trafficking - er noe man skulle tro hører fortida til. Slik er det dessverre ikke, det foregår fortsatt mange steder i verden. Malawi er ikke noe unntak.
Lurt trill rundt
I Mchinji-distriktet ligger et senter som tar imot barn under 18 år som er ofre for menneskehandel. Senteret driftes av Frelsesarmeen, med støtte fra Kirkens Nødhjelp. Bakgrunnen for menneskehandelen her i landet handler, som så mye annet, om den ekstreme fattigdommen mange lever under. I en familie der ingen har noen fast inntekt er det ikke uvanlig at foreldre og besteforeldre tar i mot en liten sum penger, og lovnader om at barna blir sikret en inntekt som kan bidra til å forsørge familien. Barn og ungdom blir for eksempel lovet jobber som kveggjetere, gårdsarbeidere eller hushjelper og blir forespeilet en fast inntekt. Situasjonen de ender opp i er svært ofte noe helt annet enn hva de ble lovet.
Jeg besøkte dette senteret i forrige uke. Der fikk jeg høre sterke historier. Blant annet den om en jente på seks år som over lang tid ble seksuelt misbrukt. Man kan bare ane hva slags traumer hun må hanskes med i årene som kommer, sannsynligvis resten av livet.
Fikk aldri lønn
På senteret møtte jeg 17-årige Enock Fontesi. Via en venn ble han rekruttert til å jobbe som gjeter. Han ble lovet en lønn på 3000 Kwacha (30 kroner) i året pr. dyr han gjetet. En normal kvegflokk for en gjeter er 10-12 dyr. Du kan selve regne ut årslønna, men det er altså snakk om 300-350 kroner i ÅRET. Jeg spurte hvordan dagene hans hadde vært i den perioden han var gjeter. Han fortalte at han ble vekket i sekstida om morgenen. Noen ganger fikk han frokost, men vanligvis ikke. Så var han ute med dyrene på beite hele dagen til 16-17 tida da dyrene ble låst inne for natta. Han fikk da middag. Stort sett ett måltid om dagen altså, noen ganger frokost i tillegg. Den minimale lønna han var blitt lovet så han aldri noe til, han fikk ved et par anledninger penger til å kjøpe klær da de han hadde var helt utslitt. Slik levde han i 7 måneder, inntil han ble kontaktet av noen av Frelsesarmeens folk som raskt skjønte hva han hadde blitt utsatt for. De kontaktet kvegeieren og ba han hente dyrene sine, Enock ble med til Frelsesarmeens senter.
Vil bli snekker
På senteret får ofrene for menneskehandel oppfølging og skolegang. I utgangspunktet kan de være på senteret i inntil 6 måneder, etter det er planen at de skal tilbakeføres til sitt lokalsamfunn og sin familie. De eldste får også noe yrkesopplæring, i håp om at de skal kunne tilegne seg kunnskap som kan bidra til at de kan sikre seg en inntekt å leve av. Enock er i ferd med å bli en habil snekker, selv etter bare få måneders opplæring. Han hadde forhåpninger om at dette kunne komme til nytte og bli en levevei når han om 2-3 måneder skal tilbake til familien sin i hjemdistriktet Dedza.
Årsaken til at disse tingene kan skje bunner som sagt i den ekstreme fattigdommen mange her i landet lever under. Uten å bekjempe fattigdommen kommer man ikke menneskehandelen til livs.