Blogg-liste
Norge må slutte å fraskrive seg ansvaret for klimaendringene
Verdens ledere er enige om at den globale oppvarmingen må holdes under 2 °C, helst ned til 1,5 °C. Det har de forpliktet seg til i Parisavtalen fra 2015. Allerede har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med ca 1 °C. Vi trenger mindre ansvarsfraskrivelse fra politikerne og mer ansvarspåskrivelse!
Klimakrise på gang
Det siste året har vært fylt av klimarelaterte katastrofer. Orkaner har rammet Karibia og 40 millioner mennesker ble rammet av flom i Sørøst-Asia. Den vedvarende tørken i Øst- og Nord-Afrika har gjort 20 millioner mennesker avhengig av nødhjelp, og har blitt omtalt som den verste humanitære katastrofen i FNs historie. For fattige mennesker kommer tørke, flom og ekstremvær på toppen av krisene de allerede kjemper mot, og mange tvinges på flukt for å berge livet.
Skal verden klare å stoppe klimakrisen haster det å kutte utslipp. Dersom alle land skulle hatt samme klimamål som Norge ville temperaturen på jorda økt med 3 °C. Det betyr katastrofe for kloden, artsmangfoldet og økosystemene, men først og fremst for menneskene. Alle må kutte mer, også Norge. Mange rike land er allerede godt i gang med å redusere sine utslipp. Sverige har kuttet sine utslipp med 26 prosent siden 1990. Norge ligger langt bak, og har økt våre utslipp med tre prosent i den samme tidsperioden.
Norges rettferdige ansvar
Hvis vi legger verdens totale klimagassutslipp til grunn, har Norge sluppet ut nesten sju ganger mer enn det folketallet vårt skulle tilsi. Norges mål om 40 prosent kutt innen 2030 er derfor ikke godt nok for at vi skal ta vår rettferdige del av innsatsen for å oppnå Parisavtalen. I tillegg til et høyere mål må Norge faktisk begynne å kutte nasjonalt. Fram til nå har norske regjeringers klimapolitikk hatt et hovedfokus på kvotekjøp, sånn at Norge slipper å kutte på hjemmebane. Det er urettferdig, og vil heller ikke være nok i lengden.
I starten av 2020 skal Norge levere sitt nye “nasjonalt fastsatte bidrag” til FN som skal inneholde nye og oppskalerte klimamål for Norge. Her må Norge sette seg et mer ambisiøst mål, skal vi klare å snu klimaendringene. Dette må også inneholde mål for hvor mye klimabistand vi skal gi, og stå i stil med Norges rettmessige ansvar.
Klimabistand må på plass
Parisavtalen forplikter rike land til å støtte fattigere land med klimabistand slik at de har mulighet til å gjennomføre egne klimatiltak. Denne støtten skal også øke over tid. Norsk klimabistand har derimot blitt kuttet med så mye som en tredjedel de siste årene. Det står også i Parisavtalen at klimabistanden skal være balansert mellom støtte til utslippskutt og klimatilpasning. Dette er det få land i verden som oppfyller, og Norge er blant de verste i klassen. Kun 9 prosent av norsk klimabistand går til klimatilpasning.
Klimatilpasning er avgjørende for utsatte mennesker i møte med de klimaendringene som allerede er her, og som blir sterkere i årene som kommer. Å tilpasse seg klimaendringene innebærer å drive jordbruk på en måte som tåler tørke eller flom på en bedre måte, eller å bygge regnhøstingsanlegg som samler regnvann som kan brukes i tørrere tider. Alt dette er med på å gjøre mennesker og lokalsamfunn motstandsdyktige mot et endret klima.
Din underskrift betyr noe!
2018 er et avgjørende år for verdens klima. På klimatoppmøtet i Polen i desember skal verdens ledere gjøre opp klimaregnskapet. Vi vet vi har et stykke igjen å gå, og Norge må bidra til at vi kommer oss i mål. Derfor har vi sammen med Changemaker og KFUK-KFUM Global lansert kampanjen AnsvarsPÅskrivelse. Vi krever at Norge tar sin del av ansvaret og kutter sine utslipp og øker klimabistanden.
Underskriftene er en måte for deg å vise engasjement for klimatiltak i Norge. Vi ønsker å vise at det norske folk vil at politikerne tar klimaansvar - og gjør grepene som må til for å skape en sikker klimaframtid.
Vis at du bryr deg og sørg for at politikerne tar ansvar! Jo flere som skriver under, jo tydeligere blir stemmen vår!
