Kirkens Nødhjelps blogg

Parisavtalen fyller fem år – hva er status?

Har Parisavtalen bidratt til å redde verden fra klimakrisen de siste fem årene? Svaret er tja, det begynner kanskje å komme seg.

Fem år etter jubelen i Paris da verdens etterlengtede klimaavtale ble vedtatt er spørsmålene fortsatt noen av de samme. Det viktigste spørsmålet er om avtalen bidrar til de kuttene i klimagassutslipp som trengs?  

Et av de aller mest sentrale punktene i Parisavtalen er at land med jevne mellomrom skal oppdatere og forsterke sine egne klimamål. Det er denne prosessen som vi gi den tydeligste pekepinnen på hvor god Parisavtalen egentlig er.  

Første gangen det skulle skje var 9. februar 2020. 

Positiv utvikling? 

Norge var ett av få land som holdt denne fristen. Derimot sa mange land at de skulle rapportere om sine klimamål før årets klimatoppmøte som skulle vært i Glasgow i disse dager. Som så mye annet, måtte dette utsettes. Det førte også til at mange land utsatte å vedta sitt nye klimamål. 

Men om man ser på de klimamålene som har kommet inn og de signalene som kommer fra andre land som snart skal sette sine mål, så kan man tegne et positivt bilde.  

2-gradersmålet kan være innen rekkevidde. 

Det er ikke lenge siden dette virket tilnærmet umulig.  

1,5 grader 

Målet om å holde den globale oppvarmingen på maksimalt to grader, har man snakket om lenge. Derimot ble landene enig om et enda sterkere mål i Parisavtalen, nemlig at den globale oppvarmingen skal holdes helt nede mot 1,5 grader. 

En formidabel utfordring. 

Verden har fortsatt en lang vei å gå for å klare dette. Det er enkelt og greit ekstremt krevende å få til. Men utviklingen viser at det er mulig så lenge den viktigste ingrediensen er på plass – politisk vilje. 

USA 

En annen positiv lærdom fra Parisavtalens fem første år, er at det er et momentum i klimakampen nå som det tidligere ikke har vært. Det tydeligste tegnet på det er at USA og Donald Trump ikke klarte å ødelegge nevneverdig for avtalen. 

Det var knyttet stor spenning til hvordan andre land ville la seg påvirke av at Trump trakk USA ut av Parisavtalen. Ville andre store utslippsland se det som en mulighet til å gjøre det samme? 

Nei. Det motsatte skjedde.  

Land etter land gikk ut og meddelte sin støtte til forpliktelsene som ligger i avtalen. De ville ta ansvar i USA sitt fravær. Nå er en ny amerikansk administrasjon på vei inn i Parisavtalen igjen, og hvis USA under Biden vedtar sitt varslede mål om netto null utslipp i 2050, vil land som til sammen står bak hele 63 prosent av verdens utslipp ha vedtatt en netto null-målsetning. 

Det hadde nok ikke vært tilfelle uten Parisavtalen. 

Tidlige dager 

Det er viktig å merke seg at dette er en optimistisk tolkning av hvor verdens klimainnsats er på vei. I tillegg er det i stor grad basert på målsettinger, ikke på faktisk vedtatt politikk. Gjennomføring og konkrete tiltak mangler i stor grad fortsatt. 

Det er dette som må prioriteres i årene som kommer. Og det trenger størst mulig politisk tyngde fra alle land. 

Det er tidlige dager for Parisavtalen ennå, men det viktigste punktet i avtalen kan se ut til å fungere. Land presser hverandre til stadig høyere ambisjoner. 

Men det klart viktigste gjenstår. 

Gjennomføring.