Kirkens Nødhjelps blogg

Klimakrisen er her, og den rammer allerede millioner av mennesker

Tørke, flom, hetebølger og stormer påvirker mennesker og kloden vår som aldri før. Her i Malawi står det allerede om liv og død.

Stormen Ana som traff Malawi i slutten av januar er en dramatisk påminnelse om at klimakrisen allerede er her. Folk mistet familiemedlemmer, hus, eiendeler og avlinger. Foto: Kirkens Nødhjelp.

Nok en gang kommer FNs klimapanel med en rapport som bekrefter alvoret og konsekvensene av klimaendringene. Og budskapet har aldri vært tydeligere. Utviklingen går i retning av at områder av kloden vår kommer til å bli ubeboelig, med alt det fører med seg. Det går fra vondt til verre, i et uhyggelig tempo.

Jeg opplevde selv på nært hold de voldsomme konsekvensene av stormen Ana som traff Malawi i slutten av januar. Hele landsbyer ble vasket vekk og hustak blåst av. Situasjonen opplevdes svært dramatisk, og mye verre enn flommen som rammet landet i 2019. Folk mistet familiemedlemmer, hus, eiendeler og avlinger.

Klimaendringen fører til mer ustabilt vær. Noe av det vi oftere opplever i Malawi er at når regnet først kommer, så kommer det i enorme, ødeleggende mengder. Denne uforutsigbarheten er vanskelig å forholde seg til for et land der rundt 80 prosent av befolkningen lever av jordbruk.

En rekke land på Afrikas Horn er nå rammet av dramatisk tørke, og situasjonen i Somalia er den mest kritiske. Bare siden landets regjering erklærte unntakstilstand og bønnfalte verden om hjelp i november i fjor, har den akutte matmangelen rammet ytterligere flere hundre tusen. I Somalia er nå 3.5 millioner mennesker truet av akutt matmangel og 1.2 millioner barn akutt underernært, ifølge FN.

Rammer urettferdig

FNs nye klimarapport er klinkende klar. Millioner av mennesker kommer til å bli ekstremt alvorlig rammet av klimaendringene. Og rapporten er tydelig på at dette vil ramme skjevt og urettferdig, og at det er de som er mest sårbare i dag som vil bli enda mer sårbare, og hardere rammet, i framtiden.

Klimaendringene vil øke presset på matproduksjon, spesielt i sårbare regioner. Her vil matsikkerheten forverres. Årsakene er økt styrke i flom, tørke, hetebølger og havnivåstigning. Blant regionene dette i hovedsak gjelder er Afrika sør for Sahara, Sør-Asia og små øystater.

Hvis vi skulle få en oppvarming på over 3 grader, vil alt dette eskalere betydelig. Rurale, sårbare områder vil oppleve økt migrasjon og redusert bebolighet. Infrastruktur som sanitær og vann vil også bli mer sårbare hvis disse ikke holder en viss standard som kan stå imot klimaendringene. Klarer vi å holde den globale oppvarmingen til 1,5 grader, vil tapene og skadene som følge av klimaendringene være betydelig lavere.

Mennesker lider

Vi i Kirkens Nødhjelp har sett dette i mange år. Menneskene vi jobber med, og for, i Malawi, Sør-Sudan, Mali og mange flere land kjenner klimaendringene på kroppen i dag. Og de har gjort det i flere år allerede. Økt tørke fører til at avlinger slår feil, i mange tilfeller år etter år. Hyppigere flom fører til at drikkevann blir forurenset. Kraftigere stormer jevner hus med jorden og river opp avlinger. Mennesker lider.

Kirkens Nødhjelp oppskalerer nå arbeidet med å sikre flest mulig rent og trygt vann i flere av de hardest rammede områdene av landet. Spørsmålet er hvordan det internasjonale samfunn vil reagere på dette. Og for vår del, hvordan vil norske politikere ta dette inn i norsk politikk?

Norges forpliktelser

Norge har internasjonale forpliktelser til å bevilge klimafinansiering som skal støtte utviklingsland med å innføre egne klimatiltak. Disse tiltakene skal føre til kutt i landenes egne utslipp, men ikke minst slik at de har muligheten til å tilpasse seg de klimaendringene som FNs rapport nå skisserer, og som vi vet allerede er i gang.

Kun omtrent ti prosent av norsk klimafinansiering går til å støtte land med å tilpasse seg klimaendringene. Det er på et internasjonalt svært lavt nivå. Denne støtten til klimatilpasning utgjør omtrent én milliard kroner i året, mens utregninger fra Stockholm Environment Institute estimerer at Norges ansvar ligger på omtrent 15 milliarder i året, altså en femten-dobling fra dagens nivå. Den norske regjering har med andre ord en stor og viktig jobb foran seg med å få opp denne støtten.

Regningen sendes til verdens fattige

Vi er også dypt urolig for at klimaregningen blir sendt til verdens fattige, ved at Norge finansierer sine klimaforpliktelser over bistandsbudsjettet og på den måten nedprioriterer viktige satsinger på blant helse og utdanning. Det er de rike landene som i all hovedsak forårsaker klimaendringene. Når vi samtidig vet at det er verdens fattige land som rammes hardest, er det ubegripelig urettferdig at regningen sendes til de aller mest sårbare. Rike land som Norge må rydde opp i eget rot.

Den nye rapporten fra FNs klimapanel må bli en vekker og et vannskille. Å fortsette som før er ikke lenger et alternativ, og det må verdens politikere og bedriftsledere ta inn over seg. Budskapet er så dramatisk at vi må gire totalt om. All fremtidig politikk må ses i lys av klimaendringene, og investeringer må nå innrettes slik at de bidrar til løsninger og ikke til de stadig eskalerende problemene.

For mange mennesker er selve livsgrunnlaget deres avhengig av det.

Publisert: mandag 28. februar 2022