Seksuell vold er et våpen, en krigsstrategi, en form for terror, en torturmetode og en metode for å ødelegge hele samfunn. Våpenet brukes i de fleste steder med krig og konflikt i verden – og slagmarka er kvinner og barns kropper. De overlevende sitter igjen med smerte og skam. I de aller fleste tilfeller går de ansvarlige fri for straff.

– En pris som ikke fører til endring for Kongos kvinner er en verdiløs pris, sier Denis Mukwege. I desember 2018 mottok han Nobels fredspris sammen med Nadia Murad.

Kirkens Nødhjelp har arbeidet tett med Denis Mukwege i Kongo siden 1994. Sammen med resten av kriseteamet på Panzi-sykehuset og krisesenteret for kvinner, har han behandlet over 50.000 pasienter med skader etter krigsvoldtekter, siden 1999. Omfanget er større, og volden er mer brutal enn vi kan fatte. Voldtekt i krig er et ekstremt tabubelagt tema og mørketallene er enorme. Sannsynligvis hører vi bare om ti prosent av tilfellene.

Les mer om vårt arbeid mot kjønnsbasert vold her

Skader hele samfunnet

Gjennom vårt arbeid med jesidier i Irak, med rohingyaer i Myanmar, og i det krigsherjede Kongo hører vi de mest forferdelige historier. Om kvinner og barn, til og med spedbarn, som blir voldtatt, ofte ved bruk av våpen og macheter. Ektefeller, søstre, brødre, døtre og sønner, samt hele landsbyen, blir tvunget til å se på. Noen dør av skadene. Noen må leve resten av livet med store skader og sykdommer.

I tillegg er konsekvensene av krigsvoldtekter enorme for et lokalsamfunn. Denis Mukwege sier selv at voldtekter i krig er et masseødleggesesvåpen, fordi det gjør så stor skade på hele samfunnet. En voldtatt kvinne kan bli utstøtt fra familien eller hele landsbyen på grunn av skam. Mange menn forlater konene og døtrene sine fordi de synes skammen blir for tung å bære. Jenter føder barn etter voldtekt, og mange klarer ikke å ta seg av dem. De ser voldtektsmennenes ansikter i barna, gjenopplever tortur, brutale gjengvoldtekter, og skammen. Skammen kan ikke lengre gjemmes når magen vokser og et lite liv kommer til.

Barna – de som fødes etter voldtekt av IS-soldater, Myanmars soldater, Boko Haram og andre, mangler en kjent far. Uten en far får barna ofte ikke et navn, de holdes utenfor helsevesenet og får ikke gå på skole. De finnes ikke. Men de blir stigmatisert, forsømt, og født inn i vold og utstøtelse fra familier og samfunn. Noen kan være født med HIV, fordi voldtektsmennene smittet moren. Disse voldtektene fører til langvarige skader på familier, landsbyer og lokalsamfunn, skader på tvers av generasjoner.

Nå skal verden finne løsninger

Kjønnsbasert vold i krig og konflikt har blitt oversett altfor lenge, men nå kan verden gjøre en stor innsats for å stoppe dette våpenet. 23. og 24. mai samles aktører fra hele verden for å finne løsninger for hvordan verdenssamfunnet kan kjempe mot kjønnsbasert vold, og hvordan vi kan hjelpe de overlevende.

Kirkens Nødhjelp arrangerer sivilsamfunnsdagen for denne konferansen, 23. mai.

De stedene der vi hjelper overlevende, ser vi at sårbare kvinner og menn, litt etter litt får hjelp til å kome seg tilbake i samfunnet som selvstendige, sterke personer. Selv om det ser som mørkest ut, og volden er ufattelig brutal, ser vi en positiv effekt av det arbeidet vi og andre nå gjør.

Oslo-konferansen 23. og 24. mai gir verden en sjanse til å svare på utfordringen Mukwege ga oss alle fra talerstolen under fredsprisutdelingen i desember. Den gang sa han at en fredspris som ikke skaper endring, er verdiløs. Konferansen kan vise at verden har lyttet til fredsprisvinneren fra Kongo.

Kjønnsbasert vold og reproduktiv helse

Les mer om Kjønnsbasert vold og reproduktiv helse her

Vi arbeider med kjønnsbasert vold og reproduktiv helse i disse landene:

Publisert: torsdag 9. mai 2019 14.34.41